Karismatikk – Artikkelen beskriver hvilke konsekvenser en slik «kristendomspraksis» kan medføre
Denne artikkelen sto å lese i det svenske legetidskriftet for en del år siden.(Lækartidningen, vol 88, nr 24). Artikkelen er skrevet som et resultat fra at personer har fått psykiske problemer og lidelser etter å ha vanket i menigheten til Ulf Ekmann i Uppsala. Selv om artikkelen er gammel har den allikevel høy aktualitet ettersom det til stadighet dukker opp nye karismatiske personer som bedriver den samme form for karismatikk.
(Kommentar: Webansvarlig for denne nettsiden vil påpeke at denne artikkelen er skrevet som resultat av en undersøkelse som ble gjort under Ulf Ekmanns tid i Upsala. Hva situasjonen er i forsamlingen i Uppsala i dag må undersøkes nærmere).
Siden artikkelen omhandler Livets ord i Uppsala kan man selvfølgelig stille spørsmålet om den kan brukes direkte på forhold i Norske Trosmenigheter. Men likheter er det. Les og bedømm selv. Oversatt fra Lækartidningen, volum 88, nr. 24, 1991:
Vanlig med psykiske vansker hos forhenværende medlemmer av Livets Ord.
Vanskelige og ofte langvarige psykiske vansker er blitt registrert hos forhenværende elever ved Livets Ord bibelskole. Av 43 som ble intervjuet hadde nesten halvparten psykoselignende symptomer, og hver fjerde hadde begått selvmordsforsøk. Angst, skyldføleleser og emosjonelle forstyrrelser var vanlige. Kunnskap om bevegelsen og dens lære er vesentlig for at man skal kunne forstå pasientenes krise.
Forfattere: Distriktsoverlege Per G Swartling, Tierps vårdsentral, og arbeidsterapeut Gudrun Swartling, Akademiska sjukhuset, Uppsala.
Mennesker som forlater trosbevegelsen – i Sverige representert ved Livets Ord i Uppsala og med forgreninger over hele landet – kan vise til store og langvarige psykiske vansker forut for kontakt med lege. Svenske psykiatriske lærebøker berører ikke emnet, men læreboken i allmennmedisin (1) gir en kortfattet beskrivelse av kultofre. I USA har psykiateren Louis West og psykologen Margaret Singer skrevet et kapitel om sekter i en stor lærebok i psykiatri (2).
De redegjør utførlig for ulike sekter og deres felles kjennetegn og beskriver spesielt ett indoktrineringssyndrom. I dette inngår bla. personlighetsforvandlinger, følelsesmessig forflatning og endringer i kroppsholdninger og utseende. Disse kan for eksempel bestå av stereotype ansiktsuttrykk og i blant fraværende, unnvikende eller stirrende blikk.
De som forlater en sekt rammes ofte av sterk ensomhetsfølelse og depresjon, eksistensiell tomhet og vansker med å ta beslutninger. I blant finner man til og med psykopatologiske trekk med tvangsmessige grublerier, vrangforestillinger, hallusinasjoner etc.
Singer legger vekt på at det i behandlingen av pasienter fra sekter er av stor betydning at man har en inngående kjennskap til hvordan bevegelsen fungerer (3). 1 psykiatriens diagnosehåndbok DSM -111 angis et spesielt diagnosenummer (300.15) for tilstander hos individer som utsettes for sektpåvirkning. Omfattende mental kontroll fellestrekk ved sekter
Livets Ord ligner på flere måter andre kristne samfunn. Når det gjelder de metoder de bruker for å kontrollere sine medlemmer har imidlertid bevegelsen store likheter med sekter som Moon-bevegelsen, Hare Krishna og Scientologikirken. Dette framkommer ikke minst når forhenværende medlemmer fra de ulike bevegelsene sammenligner sine erfaringer.
Felles for sekter er at medlemmene blir utsatt for en sterkt styrende menneskelig påvirkning – I USA kalt «mind control» som langsomt introduseres og innføres. I «mind control» inngår i følge Hassan (4) følgende innslag:
1. Strenge leveregler. Ofte en spesiell klesstil, forbud eller sterk frarådning mot filmer, bøker, musikk etc. som ikke godkjennes av sekten, og det å bryte med eller tone ned kontakten med tidligere venne- og familiekontakter.
2 Tankekontroll. i form av tankestoppende ritualer med monoton gjentagelse av mantra, tungetale (som til og med kan skje lydløst) og tidkrevende møter med lovsang. Disse aktivitetene reduserer tiden man kan bruke for egen refleksjon, men behøver i seg selv ikke føre til tankekontroll. Det er først når de mekanisk brukes for å fortrenge tvil, kritiske tanker etc. at tankekontroll oppstår. Kritiske tanker mot bevegelsen mener ledelsen kommer fra satan, og disse derfor må motarbeides.
3.Emosjonell kontroll med bla. frykt for djevelen som en stadig trussel, frykt for å forlate sekten og dermed gå mot Gud samt skyldfølelse ved negative eller kritiske tanker mot bevegelsen.
4.Informasjonskontroll. Det er upassende å lese vanlige aviser eller å høre på radio/TV. I stedet skal man ta del i sektprodusert informasjon, bøker, lydbånd etc. Man bør ikke treffe personer som er kritiske til bevegelsen.
Særtrekk ved Livets ord:
For å forstå den pasientgruppen som vi beskriver er det viktig og kjenne til noen særtrekk ved Livets ords forkynnelse, som for øvrig har de særtrekkene ved «Tankekontroll» som er beskrevet ovenfor. Gjennom undervisningen blir man stadig påminnet om at det er Gud selv som står for det som sies og det som skjer i bevegelsen. Den som kritiserer Livets ord eller dens ledelse går derfor imot Gud.
Det gis til og med eksempler på hvor ille det kan gå for den som kritiserer bevegelsen og for medlemmer som forlater den: de kan bli rammet av sykdom, ulykke. plutselig død eller få vanskapte barn. Den som tar læren på alvor fastner i et selvkontrollerende grep som det kan være svært vanskelig å komme seg ut av. Frykten for å snakke negativt om Livets ord kan sitte igjen lang tid etter at man har forlatt bevegelsen.
I følge Livets ord er det den troende selv som har ansvaret for holde djevelen og andre onde ånder eller demoner på avstand. Denne oppgaven utføres regelmessig ved streng tiltale rettet mot demonene. Det finnes for eksempel demoner for sykdom, kritikk og seksuelle lyster. Hvis den troende mislykkes med å avvise angrepet fra demonene legger han eller hun lett skylden på seg selv og oppgir håpet om hjelp. Han/hun kan tro at det er fritt fram for djevelen å ta over, med dertil følgende angst.
En annen læresetning innebærer at man får det man sier, dvs. at de ord man uttaler har kraft til å forvandle virkeligheten. Sier man at man er syk eller føler seg dårlig kommer man ifølge læren at bh enda dårligere. Dette gjør at det blir vanskelig å søke hjelp for eksempel for en depresjon med selvmordstanker, for hvis man snakker om sine tanker kan de bh til virkelighet. For å få den helsen som læren gir løfte om bør man handle som om man allerede har fått den.
Er man deprimert skal man se glad og frisk ut. Noen kan bli så flinke i å vise fram et ansikt uten problemer og fornekte depresjonstanker, at det kan være vanskelig å bedømme deres tilstand, for eksempel ved et kort legebesøk.
43 som hadde gått i bibelskole deltok i et intervjustudie. Siden 1986 har en av oss (Gudrun Swartling) hatt personlig og i mange tilfeller inngående kontakt med omkring 100 forhenværende tilhengere av trosbevegelsen rundt i hele landet. 70 hadde gått på bibelskole i ett til to år, flertallet hos Livets ord. Av disse 70 har 43 blitt intervjuet pr. telefon eller gjennom personlig kontakt.
Seks ønsket ikke å være med eller har gått tilbake til bevegelsen, og 21 forhenværende bibelskoleelever har ikke kunnet nås eller ikke vært i psykisk balanse for et intervju.
Den gruppen som ble intervjuet er enhetlig i den forstand at alle har fatt del i den systematiske undervisningen i bibelskolen. Intervjuene har vært semi-strukturerte, dvs. at de samme spørsmålene er blitt stilt til samtlige, men det har også vært rom for justeringer og fordypninger. Intervjusvar og egne iakttakelser ligger til grunn for resultatet.
(Gudrun Swartling har i mange år arbeidet med psykotiske pasienter. Dette har gitt henne trening og erfaring med bedømme psykotiske symptomer). Materialet i denne redegjørelsen omfatter således de 43 intervjuede forhenværende bibelskoleelevene. Det er en jevn kjønnsfordeling, og ungdommer dominerer; 80 prosent er under 25 år. Sosiale kontakter brytes
85 prosent av de 43 intervjuede bibelskoleelevene oppgav at de hadde fått mye dårligere kontakt med sin egen familie og gamle venner etter at de begynte i bevegelsen. Mange hadde til og med i stor utstrekning sluttet å følge med i radio/TV og aviser, og oppgitt sine tidligere interesser.
Deres økonomi hadde ofte blitt dårligere, i blant dramatisk. Dette skyldtes de rikelige kollektoffere som det ble forventet at de skufle gi til Livets ord, i tillegg til 10 % av bruttoinntekten.
Psykiske symptomer. De intervjuede ble spurt om symptomer som de hadde etter kontakten med bevegelsen og som ikke utgjorde noe problem tidligere. Oversikten over svarene finnes i tabell 1.
Tabell 1, se nedenfor:
Det 1. tallet til høyre for teksten angir antall av de spurte.
Det 2. tallet angir prosent av de spurte:
Angst, spesielt panikkangst 40 personer – 93%
Mareritt. Søvnvansker 37 personer – 86%
Frykt for å miste forstanden 33 personer – 77%
Tomhetsfølelse 38 personer – 88%
Konsentrasjonsvansker 32 personer – 75%
Følelse av identitetstap 26 personer- 60%
Problemer med å takle følelser 39 personer – 91%
Problemer med å ta beslutninger 32 personer – 74%
Skyldfølelser 40 personer – 93%
Problemer med sosiale kontakter 31 personer – 72%
Regresjon 15 personer – 35%
Psykosomatiske symptomer 27 personer – 63%
Selvmordstanker 27 personer – 63%
Selvmordsforsøk 10 personer – 23%
Psykoselignende symptomer 20 personer – 47%
Hos 60 prosent hadde omgivelsene, for eksempel foreldre, merket en forandring av utseende etter inntreden i bevegelsen. Kroppsholdningen ble spent, ansiktsuttrykket stivt. Blikkene kunne bli stirrende, fraværende eller unnvikende, og hos en del (35 prosent) ble det registrert regresjon.
Symptomer, i blant av schizofren karakter, fantes hos 47 prosent. Til symptomene har man her regnet med tap av virkelighetsoppfatning, tilleggelse av skyld hos andre (ut over den nesten obligatoriske skyldfølelsen av at man selv har gjort noe galt) samt hørsels- og synshallusinasjoner.
Psykosomatiske vansker er vanlig Psykosomatiske vansker var vanlig under tiden i bibelskolen og den nærmeste tiden etterpå. Av de spurte angav 63 prosent at det hadde fatt magesmerte, hjerteklapp, hodeverk og ørhet, noe de ikke hadde hatt problemer med tidligere. Noen søkte hjelp for vanskene.
Psykiatrisk behandling
Omfanget av psykiatrisk behandling fremgår av tabellene 11 og III
Tabell III: Psykiatrisk behandling hos forhenværende bibelskoleelever (n = 43)
Før bibelskolen Etter bibelskolen
Antall Prosent Antall Prosent
Kontakt med psykiater 7 16 27 63
Behandling på psykiatrisk klinikk eller 1 2 11 26
Psykiatrisk sykehus
Tabell 111: Behandlingstid på psykiatrisk klinikk for forhenværende bibelskoleelever.
Totalt elleve av 43 intervjuete (26 prosent) har fått psykiatrisk behandling.
Pleietid Antall Totalt elleve av 43 intervjuete (26 prosent) har fått psykiatrisk behandling.
Pleietid Antall < I uke 1 – 1 -4 uker 4 – I – 3 måneder 2 – > 3 måneder 4
Før bibelskolen hadde syv elever (16 prosent) hatt psykiatrikontakt. i fire av tilfellene kun kortvarig i forbindelse med akutt krise (en på lukket avdeling i tre dager).
Etter utmeldelsen av bevegelsen hadde 27 forenværende elever (63 prosent) oppsøkt psykiater på grunn av problemer som de mente hadde sammenheng med kontakten med Livets ord., seks av dem hadde hatt kontakt med psykiater også før bibelskolen. I ni tilfeller var vanskene mindre alvorlige og det var bare nødvendig med sykemelding og noe medisinering. Elleve elever fikk imidlertid behandling på lukket avdeling, seks av disse i henhold til loven om psykiatrisk behandling LSPV.
Det ble foreskrevet psykofarmaka til 28 av de intervjuede, som oftest bensodiazepiner og antidepressiva. Nevroleptika ble brukt i ti tilfeller, i følge de intervjuete uten påtagelig effekt. Maprotilin (Ludiomfl), som ble skrevet ut ved panikkangst, hadde i følge pasientene god effekt.
Sykemelding som hadde sammenheng med kontakten med bevegelsen fant sted hos 56 prosent (Tabell IV).
Tabell 111: Sykemelding på grunn av sektproblem hos forhenværende bibelskoleelever.
Totalt var 24 av 43 intervjuede (56 prosent) sykemeldte.
Sykemeldingstid Antall
< 2 måneder 9
2 – 6 måneder 7
6 – 12 måneder 3
> 12 måneder 5
Hos to tredjedeler av sykemeldingstiden mer enn to måneder, i fem tilfeller lengre enn ett år, i fem tilfeller lengre enn ett år; fire av disse pasientene fikk sykepenger. Psykiske vansker bortforklares som «påvirkning av demoner»
Mange av de intervjuede i gruppen av mennesker som forlot Livets ord viste seg å ha alvorlige, i blant langvarige, psykiske forstyrrelser. Lignende problemer har i Sverige blitt registrert hos forhenværende medlemmer av andre sekter, så* som Moon-bevegelsen, hare Krishna og Scientologikirken.
Vår undersøkelse belyser ikke hvor vanlig det er med psykiske vansker hos gruppen av bibelskoleelever som en helhet. Intervjuer med aktive medlemmer av Livets ord skulle heller ikke være klargjørende, ettersom de i følge læren ikke bør innrømme at de lider av depresjon eller har andre sykdomssymptomer.
I bevegelsen forklares eller beskrives i stedet psykiske vansker som angst, depresjon etc. som angrep fra djevelen efler påvirkning av demoner. Under møter i bevegelsen har således en betydelig del av deltagerne ved håndsopprekning etc. oppgitt at de er blitt rammet av symptomer som tilskrives disse demonene (5). Psykiske vansker behøver i følge læren ikke å være noe faresignal. De kan tvert i mot ses på som et tegn på at man arbeider for Gud og derfor blir utsatt for angrep.
Vansker med å klarlegge risiko for selvmord og det å bedømme sektmedlemmer.
Et viktig spørsmål er om de tankene om selvmord som er vanlig hos forhenværende bibelskoleelever fører til økt risiko for selvmord. Dette har det ikke vært mulig ‘a belyse i denne rapporten. I vårt materiale har likevel nesten hver fjerde som er blitt intervjuet gjort ett eller flere alvorlige selvmordsforsøk. Vi kjenner til 16 selvmord i Sverige der foresatte og venner mener at det var den avdødes kontakt med trosbevegelsen som var avgjørende. Denne slutningen har de trukket på grunnlag av tidligere samtaler og brev som vedkommende har etterlatt seg.
Pasienter med psykiske problemer som kan knyttes til Livets ord er vanskelig å bedømme for leger uten erfaring med sekter. Lærens og ledelsens sterke innflytelse over medlemmene kan gi svært alvorlige psykiske forstyrrelser i blant med schizofreni lignende symptomer, i blant langvarig psykisk reduksjon. Det er en stor fare for at disse individene krever lang sykemeldning. De trenger tidlig få hjelp med å bearbeide problemene sine.
Kunnskap om bevegelsen og dens undervisning er vesentlig for å forstå den krisen som disse pasientene befinner seg i. Fremfor alt forhenværende medlemmer har på grunn av egne opplevelser den innsikt som kreves for å avsløre de dogmer og regler som binder personen til gruppen og som forårsaker tvil på egen evne til å vurdere. I følge de intervjuede er kontakten med forhenværende medlemmer uvurderlig og oppleves ofte som avgjørende for å komme tilbake til et normalt liv. Selvsagt behøves i tillegg hjelp fra det medisinske behandlingsapparatet med overvåkning på sykehus under for eksempel kriser med risiko for selvmord.
Stor sårbarhet etter «avhopp»
Det er vanlig at personer som nylig har forlatt bevegelsen pendler mellom forsøk på frigjørelse og suget etter å gå tilbake til gruppen. Dette kaller man vanligvis for ?Floating?. Dette fenomenet kan likestilles med en avruset narkomans sterke sug etter narkotika i visse situasjoner, som når man igjen far se en sprøyte, med risiko for tilbakefall. På samme vis løper et forhenværende sektmedlem en risiko for å gå tilbake til bevegelsen om han treffer gamle sektkammerater eller deltar i et møte.
Det er ikke uvanlig at bevegelsens medlemmer oppsøker personer som er på vei ut av gruppen og at de gjennom kjærlighetsfull behandling, «Love-bombing», prøver å lokke det forhenværende medlemmet tilbake igjen.
Det foreligger en fare for tilbakefall i lang tid etter at man har gått ut. Jo mer helhjertet man går inn for bevegelsens og lederens budskap, desto vanskeligere ser det ut til å være å forlate gruppen, og man havner da lett opp i en identitetskrise. Man er ytterst sårbar når tidligere sosiale bånd blir klippet av. Tiden kort tid etter en utmeldning innebærer risiko for sosial isolering. Dessuten finnes ofte en uro for at Lives ord likevel hadde rett og at verden utenfor hadde feil. Fristelsen til vende tilbake til bevegelsens velkjente verden blir da stor.
Det er mange ganger vanskelig å fortsette studier som har blitt avbrutt flere år tidligere. Selvfølelsen har fatt en knekk. Man føler seg lurt og manipulert. Det tar i blant mange år før forhenværende medlemmer kjenner at de har kommet over påvirkningen fra bevegelsen.
Man har spekulert i om visse personlighetstrekk tilsier at man søker mot sekter. I følge Margaret Singer (3) kan imidlertid nesten hvem som helst bli med i en sekt. Men tilslutningen skjer ofte i en sårbar periode i personens liv.
Prognosen for forhenværende sektmedlemmer har vi oppfattet som god på lang sikt. De fleste har greid å ta opp igjen studier, arbeide og normale sosiale kontakter med foreldre, søsken etc. Vi har til og med kunnet iaktta hvordan deres selvtillit gradvis har kommet tilbake.’ og hvordan regresjon og sektatferd har forsvunnet. I noen tilfeller har rehabiliteringen vært svært vanskelig og etter ennå flere år ufullstendig.
Litteratur
I . Tibbin G, Haglund G, red. Alh~edisin. Stockholm: Almquist och WikselL 1989.
2. Singer M, West L, Cults. quacks and nonprofessional psychotherapies. Comprehensive textbook of psychiatry III. Baltimore: William and Wilkins, 1980.
3. Singer M, In: The Merek manual (Chapter 136, group psychodynamics). Rahway, NJ: Merk & Co, 1987.
4. Hassan S. Mind control. Park Street Press. 1988.
5. Carlsson J. Elias ande og kraft kontra lsebels ande (Kassettband från Livets ord, LF 501).