Warning: Undefined variable $title in /customers/5/2/3/lundtorp.no/httpd.www/wp-content/plugins/one-marketgoo/hook.php on line 199 Warning: Undefined variable $title in /customers/5/2/3/lundtorp.no/httpd.www/wp-content/plugins/one-marketgoo/hook.php on line 199 1. Krønikebok – 1 Chronicles – Apologeten Warning: Undefined variable $title in /customers/5/2/3/lundtorp.no/httpd.www/wp-content/plugins/one-marketgoo/hook.php on line 199

1. Krønikebok – 1 Chronicles

Krønikebøkene (hebraisk: דברי הימים‬ – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok. Den var opprinnelig én bok i Den hebraiske Bibelen. I Bibelen følger Krønikebøkene etter Kongebøkene (oppdelt i Første og Andre kongebok) og etter kommer Esras bok og Nehemjas bok, og således konkluderer de historieorienterte bøker i Det gamle testamente.[1] Sammen med Esra og Nehemja utgjør Krønikebøkene det som blir kalt for det kronistiske historieverket.

I jødiske Tanákh (Den hebraiske Bibelen) er Krønikebøkene den siste boken i Ketuvim («Skriftene») som i seg selv er den siste tredjedelen av Tanákh. På midten av 200-tallet f.Kr. oversatte de jødiske skriftlærde i Alexandria Tanákh til gresk, Septuaginta, ble Krønikebøkene delt i to deler, kalt for I og II Paralipoménōn, gresk: Παραλειπομένων, «ting etterlatt på den ene siden» .[2] Det norske navnet, Krønikebøkene, kommer fra Hieronymus på 400-tallet e.Kr. i hans latinske oversettelse som kalt dem chronikon ettersom en krønike er en historisk framstilling som skildrer begivenheter i den rekkefølge de har funnet sted. Den greske tittelen i Septuaginta henviser til det som ble forbigått og utlatt fra Samuelsbøkene og Kongebøkene, men Krønikebøkene er på ingen måte bare et supplement til disse bøkene.

1. Krønikebok – 1 Chronicles

Kapittel 1

1Adam, Set, Enos, 2Kenan, Mahalalel, Jared, 3Enok, Metusalah, Lamek, 4Noah, Sem, Kam og Jafet. 5Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 6Og Gomers sønner var Askenas og Difat og Togarma. 7Og Javans sønner var Elisa og Tarsisa, Kittim og Rodanim. 8Kams sønner var Kus og Misra’im, Put og Kana’an. 9Og Kus’ sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka; og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 10Og Kus fikk en sønn som hette Nimrod; han var den første som fikk velde på jorden. 11Og Misra’im var stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 12og patruserne og kasluherne, som filistrene stammer fra, og kaftorerne. 13Og Kana’an blev far til Sidon – det var hans førstefødte – og Het 14og jebusittene og amorittene og girgasittene 15og hevittene og arkittene og sinittene 16og arvadittene og semarittene og hamatittene. 17Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram og Us og Hul og Geter og Mesek. 18Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk Eber. 19Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden, og hans bror hette Joktan. 20Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 21og Hadoram og Usal og Dikla 22og Ebal og Abimael og Sjeba 23og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 24Sem, Arpaksad, Salah, 25Eber, Peleg, Re’u, 26Serug, Nakor, Tarah, 27Abram, det er Abraham. 28Abrahams sønner var Isak og Ismael. 29Dette er deres ætter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe’el og Mibsam. 30Misma og Duma, Massa, Hadad og Tema, 31Jetur, Nafis og Kedma; dette var Ismaels venner. 32Og de sønner som Abrahams medhustru Ketura fødte, var: Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah; og Joksans sønner var Sjeba og Dedan; 33og Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas sønner. 34Og Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel. 35Esaus sønner var Elifas, Re’uel og Je’us og Jaelam og Korah. 36Elifas’ sønner var Teman og Omar, Sefi og Gatam, Kenas og Timna og Amalek. 37Re’uels sønner var Nahat, Serah, Samma og Missa. 38Og Se’irs sønner var Lotan og Sobal og Sibeon og Ana og Dison og Eser og Disan. 39Og Lotans sønner var Hori og Homam; og Lotans søster var Timna. 40Sobals sønner var Aljan og Manahat og Ebal, Sefi og Onam; og Sibeons sønner var Aja og Ana. 41Anas sønn var Dison; og Disons sønner var Hamran og Esban og Jitran og Keran. 42Esers sønner var Bilhan og Sa’avan og Ja’akan; Disans sønner var Us og Aran. 43Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: Bela, Beors sønn; hans by hette Dinhaba. 44Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra, konge i hans sted. 45Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted. 46Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Ajut. 47Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted. 48Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted. 49Da Saul døde, blev Ba’al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted. 50Da Ba’al-Hanan døde, blev Hadad konge i hans sted; hans by hette Pa’i, og hans hustru hette Mehetabel, datter av Matred, Mesahabs datter. 51Og Hadad døde. Og Edoms stammefyrster var: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alja, stammefyrsten Jetet, 52stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon, 53stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar, 54stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster.

Kapittel 2

1Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon, 2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser. 3Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana’anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø. 4Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem. 5Peres’ sønner var Hesron og Hamul. 6Og Serahs sønner var Simri* og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem. 7Og Karmis* sønn var Akar**, som førte Israel i ulykke, fordi han bar sig troløst at med det bannlyste gods. 8Og Etans sønn var Asarja. 9Og de sønner som Hesron fikk, var Jerahme’el og Ram og Kelubai*. 10Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn, 11og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas, 12og Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai. 13Og Isai fikk Eliab, som var hans førstefødte sønn, og Abinadab, hans annen sønn, og Simea, den tredje, 14Netanel, den fjerde, Raddai, den femte, 15Osem, den sjette, David, den syvende. 16Og deres søstre var Seruja og Abiga’il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet. 17Og Abiga’il fødte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter. 18Og Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes* sønner: Jeser og Sobab og Ardon. 19Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han sønnen Hur, 20og Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel. 21Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti år gammel, og fikk med henne sønnen Segub. 22Og Segub fikk sønnen Ja’ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land. 23Men gesurittene og arameerne tok Ja’irs byer fra dem og likeså Kenat med tilhørende landsbyer – i alt seksti byer. Alle disse* var sønner av** Gileads far Makir. 24Og efterat Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas* far. 25Og sønnene til Jerahme’el, Hesrons førstefødte, var Ram, hans førstefødte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia. 26Jerahme’el hadde også en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam. 27Og sønnene til Ram, Jerahme’els førstefødte, var Ma’as og Jamin og Eker. 28Og Onams sønner var Sammai og Jada. Og Sammais sønner var Nadab og Abisur. 29Abisurs hustru hette Abiha’il, og med henne fikk han Akban og Molid. 30Og Nadabs sønner var Seled og Appa’im; Seled døde uten sønner. 31Og Appa’ims sønn var Jisi; og Jisis sønn var Sesan; og Sesans barn* var Aklai. 32Og sønnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten sønner. 33Og Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme’els sønner. 34Sesan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha, 35og han lot sin tjener Jarha få sin datter til hustru, og med henne fikk han sønnen Attai. 36Og Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad, 37og Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed, 38og Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja, 39og Asarja fikk sønnen Hales, og Hales fikk sønnen Elasa, 40og Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sallum, 41og Sallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisama. 42Og sønnene til Jerahme’els bror Kaleb var Mesa hans førstefødte – han var far til Sif – og sønnene til Hebrons far Maresa. 43Og Hebrons sønner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema. 44Og Sema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sammai. 45Og Sammais sønn var Maon, og Maon var far til Betsur. 46Og Kalebs medhustru Efa fødte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk sønnen Gases. 47Og Jehdais sønner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa’af. 48Kalebs medhustru Ma’aka fødte Seber og Tirhana; 49hun fødte også Sa’af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa. 50Dette var Kalebs sønner: Sobal, sønn til Efratas førstefødte sønn Hur og far til Kirjat-Jearim, 51Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader. 52Og sønnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe* og halvdelen av Hammenuhot-ætten. 53Og Kirjat-Jearims ætter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra’ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene. 54Salmas sønner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene. 55Og de skriftlærdes ætter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus.

Kapittel 3

1Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre’el; den annen, Daniel*, med Abiga’il fra Karmel; 2den tredje, Absalom, var sønn av Ma’aka, en datter av kongen i Gesur Talmai; den fjerde, Adonja, var sønn av Haggit; 3den femte, Sefatja, fikk han med Abital; den sjette, Jitream, med sin hustru Egla. 4Disse seks fikk han i Hebron; der regjerte han i syv år og seks måneder, og i tre og tretti år regjerte han i Jerusalem. 5Dette er de sønner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo – disse fire fikk han med Batsua*, Ammiels datter – 6og Jibhar og Elisama og Elifelet 7og Nogah og Nefeg og Jafia 8og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet. 9Alle disse var Davids sønner foruten de sønner han fikk med sine medhustruer; og Tamar var deres søster. 10Og Salomos sønn var Rehabeam; hans sønn Abia; hans sønn Asa; hans sønn Josafat; 11hans sønn Joram; hans sønn Akasja; hans sønn Joas, 12hans sønn Amasja; hans sønn Asarja; hans sønn Jotam; 13hans sønn Akas; hans sønn Esekias; hans sønn Manasse; 14hans sønn Amon; hans sønn Josias. 15Og Josias’ sønner var Johanan, som var hans førstefødte sønn, Jojakim, hans annen sønn, Sedekias, den tredje, Sallum, den fjerde. 16Og Jojakims sønner var hans sønn Jekonja og hans sønn Sedekias. 17Og den fangne Jekonjas sønner var hans sønn Sealtiel 18og Malkiram og Pedaja og Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja. 19Og Pedajas sønner var Serubabel og Sime’i; og Serubabels sønner var Mesullam og Hananja – deres søster var Selomit – 20og Hasuba og Ohel og Berekja, Hasadja og Jusab-Hesed, fem i tallet. 21Og Hananjas sønner var Pelatja og Jesaja, Refajas sønner, Arnans sønner, Obadjas sønner og Sekanjas sønner. 22Og Sekanjas sønn var Semaja; og Semajas sønner var Hattus og Jigal og Bariah og Nearja og Safat, seks i tallet. 23Og Nearjas sønner var Eljoenai og Hiskia og Asrikam, tre i tallet. 24Og Eljoenais sønner var Hodaiva og Eljasib og Pelaja og Akkub og Johanan og Delaja og Anani, syv i tallet.

Kapittel 4

1Judas sønner var Peres, Hesron og Karmi og Hur og Sobal. 2Og Reaja, Sobals sønn, fikk sønnen Jahat, og Jahat fikk sønnene Ahumai og Lahad; dette var soratittenes ætter. 3Og dette var Abi-Etams [ætter]: Jisre’el og Jisma og Jidbas, og deres søster hette Haslelponi. 4Og Pnuel var far til Gedor, og Eser var far til Husa; de var sønner av Hur, Efratas førstefødte sønn og far til Betlehem. 5Og Tekoas far Ashur hadde to hustruer, Hela og Na’ara. 6Med Na’ara fikk han Ahussam og Hefer og Temeni og Ahastari; dette var Na’aras sønner. 7Og Helas sønner var Seret, Jishar og Etnan. 8Og Kos blev far til Anub og Hassobeba og Aharhels, Harums sønns ætter. 9Jabes var æret fremfor sine brødre; hans mor gav ham navnet Jabes*, idet hun sa: Jeg har født ham med smerte. 10Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du vilde velsigne mig og utvide mine landemerker og la din hånd være med mig, og om du vilde lage det så at det ingen ulykke kom, og jeg blev fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om. 11Og Suhas bror Kelub fikk sønnen Mehir; han var far til Eston. 12Og Eston var far til Bet-Rafa og Paseah og Tehinna, Ir-Nahas’ far dette var mennene fra Reka. 13Og Kenas’ sønner var Otniel og Seraja, og Otniels sønn var Hatat. 14Og Meonotai fikk sønnen Ofra, og Seraja fikk sønnen Joab, som var far til ætten i Tømmermannsdalen; for de var tømmermenn. 15Og sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Iru, Ela og Na’am, og Elas sønn var Kenas. 16Og Jehallelels sønner var Sif og Sifa, Tirja og Asarel. 17Og Esras sønner var Jeter og Mered og Efer og Jalon; og hun* blev fruktsommelig og fødte Mirjam og Sammai og Jisbah, far til Estemoa. 18Og hans jødiske hustru fødte Jered, far til Gedor, og Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah; men de andre* var sønner av Faraos datter Bitja, som Mered hadde tatt til hustru. 19Og sønnene av Hodijas hustru, Nahams søster, var Ke’ilas far, garmitten, og Estemoa, ma’akatitten. 20Og Simons sønner var Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tulon; og Jisis sønner var Sohet og Sohets sønn. 21Sønnene til Sela, Judas sønn, var Er, far til Leka, og Lada, far til Maresa, og de ætter som tilhørte bomulls-arbeidernes hus av Asbeas ætt, 22og Jokim og mennene i Koseba og Joas og Saraf, som rådet over Moab, og Jasubi-Lehem; men dette er gamle ting. 23Disse folk var pottemakere og bodde i Neta’im og Gedera; de bodde der hos kongen og var i hans arbeid. 24Simeons sønner var Nemuel og Jamin, Jarib, Serah og Saul; 25hans sønn var Sallum; hans sønn Mibsam; hans sønn Misma. 26Og Mismas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sime’i. 27Og Sime’i hadde seksten sønner og seks døtre; men hans brødre hadde ikke mange sønner, så hele deres ætt ikke øktes så sterkt som Judas sønner. 28De bodde i Be’erseba og Molada og Hasar-Sual 29og i Bilha og i Esem og i Tolad 30og i Betuel og i Horma og i Siklag 31og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sa’ara’im – det var deres byer inntil David blev konge – 32med tilhørende landsbyer, og i Etam og A’in, Rimmon og Token og Asan – fem byer – 33og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer helt til Ba’al; dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste. 34Og Mesobab og Jamlek og Josa, Amasjas sønn, 35og Joel og Jehu, sønn av Josibja, som var sønn av Asiels sønn Seraja, 36og Eljoenai og Ja’akoba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja 37og Sisa, sønn av Sifi, som var sønn av Allon, som var sønn av Jedaja, som var sønn av Simri, som var sønn av Semaja – 38disse som er nevnt her ved navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier utbredte sig sterkt. 39De drog avsted bortimot Gedor like til østsiden av dalen for å søke beite for sitt småfe; 40og der fant de fett og godt beite, og landet var vidt og rummelig, og det var rolig og stille; for de som bodde der før, var av Kams ætt. 41Da kom i Judas konge Esekias’ dager de som her er optegnet ved navn, og ødela deres telter og hugg ned de meunitter som fantes der, og slo dem med bann, så de nu ikke mere er til, og bosatte sig i deres land; for der var beite for deres småfe. 42Fem hundre mann av dem – av Simeons barn – drog til Se’irfjellene under anførsel av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisis sønner; 43og de slo ihjel resten av de amalekitter som hadde sloppet unda; så bosatte de sig der og bor der den dag idag.

Kapittel 5

1Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte – for han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans førstefødselsrett gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som dog ikke blev innført i ættelisten som den førstefødte; 2for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef – 3sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi. 4Joels sønner: hans sønn Semaja; hans sønn Gog; hans sønn Sime’i; 5hans sønn var Mika; hans sønn Reaja; hans sønn Ba’al; 6hans sønn Be’era, som kongen i Assyria Tilgat-Pilneser bortførte i fangenskap; han var høvding for rubenittene. 7Og hans brødre var efter sine ætter, da de blev optegnet efter sine ætt-ledd, Je’iel, den første, og Sakarja 8og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Joels sønn Sema; han bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba’al-Meon, 9og mot øst nådde hans bosteder til bortimot ørkenen som strekker sig fra elven Frat; for deres fe hadde øket sterkt i Gileads land. 10I Sauls dager førte de krig med hagarenerne, som blev undertvunget av dem; så bodde de i deres telter langs hele østsiden av Gilead. 11Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka: 12Joel, den første, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan. 13Og deres brødre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet. 14Disse var sønner av Abiha’il, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesisai, sønn av Jahdo, sønn av Bus. 15Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var deres familiehode. 16Og de bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig. 17Alle disse blev innført i ættelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager. 18Rubens barn og gadittene og halvdelen av Manasse stamme var djerve menn, menn som bar skjold og sverd og spente bue og var oplært til krig; de var fire og firti tusen, syv hundre og seksti stridsføre menn. 19De førte krig mot hagarenerne og Jetur og Nafis og Nodab, 20og de fikk hjelp mot dem, så hagarenerne og alle som var med dem, blev gitt i deres hånd; for de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham. 21Og de bortførte deres fe, femti tusen kameler og to hundre og femti tusen stykker småfe og to tusen asener, og dessuten hundre tusen mennesker. 22For mange var falt og drept; for denne krig var fra Gud. Og de bodde i deres bygder like til bortførelsen. 23Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba’al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet; de var tallrike. 24Og dette var deres familiehoder: Efer og Jisi og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navnkundige menn, hoder for sine familier. 25Men de bar sig troløst at mot sine fedres Gud og holdt sig med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem. 26Da opegget Israels Gud assyrerkongen Ful og assyrerkongen Tilgat-Pilneser mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, og flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag idag.

Kapittel 6

1Levis sønner var Gerson, Kahat og Merari. 2Og Kahats sønner var Amram, Jishar og Hebron og Ussiel. 3Og Amrams barn var Aron og Moses og Mirjam; og Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 4Eleasar fikk sønnen Pinehas; Pinehas fikk sønnen Abisua, 5og Abisua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk sønnen Ussi, 6og Ussi fikk sønnen Serahja, og Serahja fikk sønnen Merajot; 7Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, 8og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Akima’as, 9og Akima’as fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk sønnen Johanan, 10Johanan fikk sønnen Asarja; det var han som gjorde prestetjeneste* i det hus som Salomo hadde bygget i Jerusalem. 11Og Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, 12og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Sallum, 13og Sallum fikk sønnen Hilkias, og Hilkias fikk sønnen Asarja, 14og Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak. 15Josadak drog med da Herren bortførte Juda og Jerusalem i fangenskap ved Nebukadnesar. 16Levis sønner var Gersom, Kahat og Merari. 17Og dette er navnene på Gersoms sønner: Libni og Sime’i. 18Og Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel. 19Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette var levittenes ætter efter deres fedre. 20Gersoms sønner var: hans sønn Libni; hans sønn Jahat; hans sønn Simma; 21hans sønn Joah; hans sønn Iddo; hans sønn Serah; hans sønn Jeatrai. 22Kahats sønner var: hans sønn Amminadab; hans sønn Korah; hans sønn Assir; 23hans sønn Elkana og hans sønn Ebjasaf og hans sønn Assir; 24hans sønn Tahat; hans sønn Uriel; hans sønn Ussia og hans sønn Saul. 25Og Elkanas sønner var Amasai Og Akimot; 26hans sønn var Elkana; hans sønn var Sofai og hans sønn Nahat; 27hans sønn Eliab; hans sønn Jeroham; hans sønn Elkana*. 28Og Samuels sønner var Vasni, hans førstefødte, og Abia. 29Meraris sønn var Mahli; hans sønn var Libni; hans sønn Sime i; hans sønn Ussa; 30hans sønn Simea; hans sønn Haggija; hans sønn Asaja. 31Dette var de som David satte til å sørge for sangen i Herrens hus efterat arken var kommet til ro, 32og de gjorde tjeneste ved sangen foran sammenkomstens telt – tabernaklet – inntil Salomo bygget Herrens hus i Jerusalem, og de stod der og utførte sin tjeneste således som det var dem foreskrevet – 33dette var de som stod der med sine sønner: Av kahatittenes sønner: sangeren Heman, sønn av Joel, sønn av Samuel, 34sønn av Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Eliel, sønn av Toah, 35sønn av Sif, sønn av Elkana, sønn av Mahat, sønn av Amasai, 36sønn av Elkana, sønn av Joel, sønn av Asarja, sønn av Sefanja, 37sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, 38sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, Israels sønn. 39Og hans* bror Asaf, som stod på hans høire side – Asaf, sønn av Berekja, sønn av Simea, 40sønn av Mikael, sønn av Ba’aseja, sønn av Malkija, 41sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja, 42sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sime’i, 43sønn av Jahat, sønn av Gersom, sønn av Levi. 44Og Meraris sønner, deres brødre, stod på venstre side: Etan, sønn av Kisi, sønn av Abdi, sønn av Malluk, 45sønn av Hasabja, sønn av Amasja, sønn av Hilkias, 46sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Semer, 47sønn av Mahli, sønn av Musi, sønn av Merari, sønn av Levi. 48Og deres brødre, de andre levitter, var gitt* til å utføre alle slags tjeneste i tabernaklet – Guds hus. 49Men Aron og hans sønner ofret på brennoffer-alteret og på røkoffer-alteret og var satt til å utføre all tjeneste i det Aller-helligste og til å gjøre soning for Israel efter alt det som Guds tjener Moses hadde påbudt. 50Dette var Arons sønner: hans sønn Eleasar; hans sønn Pinehas; hans sønn Abisua; 51hans sønn Bukki; hans sønn Ussi; hans sønn Serahja; 52hans sønn Merajot; hans sønn Amarja; hans sønn Akitub; 53hans sønn Saddok; hans sønn Akima’as. 54Dette var deres bosteder efter deres byer innenfor deres landemerker: Arons sønner av kahatittenes ætt, som loddet først kom ut for, 55de fikk Hebron i Juda land med tilhørende jorder rundt omkring; 56men byens mark og dens landsbyer fikk Kaleb, Jefunnes sønn. 57Arons sønner fikk altså tilfluktsstædene Hebron og Libna med tilhørende jorder og Jattir og Estemoa med jorder 58og Hilen med jorder, Debir med jorder 59Og Asan med jorder og Bet-Semes med jorder, 60og av Benjamins stamme Geba med tilhørende jorder og Allemet med jorder og Anatot med jorder; deres byer var i alt tretten byer efter deres ætter. 61Men de andre* Kahats barn av stammens ætt fikk ved loddkasting ti byer av den halve Manasse stammes halve del. 62Og Gersoms barn efter sine ætter fikk tretten byer av Issakars stamme og av Asers stamme Og av Naftali stamme og av Manasse stamme i Basan. 63Meraris barn efter sine ætter fikk ved loddkasting tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. 64Således gav Israels barn levittene disse byer med tilhørende jorder. 65De gav dem ved loddkasting av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme og av Benjamins barns stamme disse byer, som de nevnte ved navn. 66Og de andre av Kahats barns ætter* fikk av Efra’ims stamme disse byer som skulde høre dem til: 67tilfluktsstædene Sikem med tilhørende jorder i Efra’im-fjellene og Geser med jorder 68og Jokmeam med jorder og Bet-Horon med jorder 69og Ajalon med jorder og Gat-Rimmon med jorder, 70og av den halve Manasse stamme Aner med tilhørende jorder og Bileam med jorder. Dette fikk de andre av Kahats barns ætt. 71Gersoms barn fikk av den halve Manasse stammes ætt Golan i Basan med tilhørende jorder og Astarot med jorder, 72og av Issakars stamme Kedes med tilhørende jorder, Dobrat med jorder 73og Ramot med jorder og Anem med jorder, 74og av Asers stamme Masal med tilhørende jorder og Abdon med jorder 75og Hukok med jorder og Rehob med jorder, 76og av Naftali stamme Kedes i Galilea med tilhørende jorder og Hammon med jorder og Kirjata’im med jorder. 77Meraris barn – resten av levittene – fikk av Sebulons stamme Rimmono med tilhørende jorder og Tabor med jorder, 78og på hin side Jordan ved Jeriko, østenfor Jordan, fikk de av Rubens stamme Beser i ørkenen med tilhørende jorder og Jahsa med jorder 79og Kedemot med jorder og Mefa’at med jorder, 80og av Gads stamme Ramot-Gilead med tilhørende jorder og Mahana’im med jorder 81og Hesbon med jorder og Jaser med jorder.

Kapittel 7

1Issakars sønner var Tola og Pua, Jasib og Simron, fire i tallet. 2Og Tolas sønner var Ussi og Refaja og Jeriel og Jahmai og Jibsam og Samuel, hoder for sine familier, som stammet fra Tola, veldige stridsmenn i sine ætter; deres tall var i Davids dager to og tyve tusen og seks hundre. 3Og Ussis sønner var Jisrahja og Jisrahjas sønner Mikael og Obadja og Joel og Jissija, fem i tallet, alle sammen familiehoder. 4Til dem hørte, efter deres ætter og fedrenehuser, krigsrustede flokker, seks og tretti tusen mann; for de hadde mange hustruer og barn. 5Og deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn; i alt var de* syv og åtti tusen mann som var opskrevet. 6Benjamins sønner var Bela og Beker og Jediael, tre i tallet. 7Og Belas sønner var Esbon og Ussi og Ussiel og Jerimot og Iri, fem i tallet, familiehoder, veldige stridsmenn; i deres ætteliste stod det to og tyve tusen og fire og tretti mann. 8Og Bekers sønner var Semira og Joas og Elieser og Eljoenai og Omri og Jeremot og Abia og Anatot og Alemet; alle disse var Bekers sønner, 9og efter deres ættelister, hvor deres ætter og deres familiehoder, veldige stridsmenn, var opskrevet, var de tyve tusen og to hundre mann. 10Og Jediaels sønner var Bilhan og Bilhans sønner Je’is og Benjamin og Ehud og Kena’ana og Setan og Tarsis og Akisahar; 11alle disse var Jediaels sønner, familiehoder. veldige stridsmenn, sytten tusen og to hundre som krigsrustet drog ut i strid. 12Enn videre Suppim og Huppim, Irs sønner, og Hussim, som stammet fra Aker. 13Naftalis sønner var Jahsiel og Guni og Jeser og Sallum, Bilhas sønner. 14Manasses sønner var Asriel, som stammet fra hans syriske medhustru; hun fødte Makir, far til Gilead. 15Og Makir tok til hustru en søster av Huppim og Suppim, og hans* søster hette Ma’aka; og den annen sønn hette Selofhad, og Selofhad hadde bare døtre. 16Og Makirs hustru Ma’aka fødte en sønn og kalte ham Peres, og hans bror hette Seres, og hans sønner var Ulam og Rekem. 17Og Ulams sønn var Bedan. Disse var sønner av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse. 18Og hans* søster var Hammoleket; hun fødte Ishod og Abieser og Mahla. 19Og Semidas sønner var Akjan og Sekem og Likhi og Aniam. 20Og Efra’ims sønner var Sutelah – hans sønn var Bered og hans sønn Tahat og hans sønn Elada og hans sønn Tahat 21og hans sønn Sabad og hans sønn Sutelah – og Eser og Elad*; de blev drept av menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde draget ned for å røve deres fe, 22Og deres far Efra’im sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham. 23Og han gikk inn til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og han gav ham navnet Beria, fordi der hadde vært ulykke i hans hus. 24Hans datter var Se’era; hun bygget Nedre- og Øvre-Bet-Horon og Ussen-Se’era. 25Hans* sønn var Refa, og hans sønner var Resef og Telah, og hans sønn var Tahan, 26hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisama, 27hans sønn Non, hans sønn Josva. 28Deres eiendom og deres bosteder var Betel med tilhørende småbyer og mot øst Na’aran og mot vest Geser med tilhørende småbyer og Sikem med tilhørende småbyer like til Gasa med tilhørende småbyer. 29Manasses barn eide Bet-Sean med tilhørende småbyer, Ta’anak med tilhørende småbyer, Megiddo med tilhørende småbyer og Dor med tilhørende småbyer. I disse byer bodde Josefs, Israels sønns barn. 30Asers sønner var Jimna og Jisva og Jisvi og Beria, og Serah var deres søster. 31Og Berias sønner var Heber og Malkiel; han var far til Birsot. 32Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres søster Sua. 33Og Jaflets sønner var Pasak og Bimhal og Asvat; dette var Jaflets sønner. 34Og Semers sønner var Aki og Rohga, Jehubba og Aram. 35Og hans bror Helems sønner var Sofah og Jimna og Seles og Amal. 36Sofahs sønner var Suah og Harnefer og Sual og Beri og Jimra, 37Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be’era. 38Og Jeters sønner var Jefunne og Pispa og Ara. 39Og Ullas sønner var Arah og Hanniel og Risja. 40Alle disse var sønner av Aser, hoder for sine familier, utvalgte veldige stridsmenn, høvdinger blandt fyrstene, og de menn som stod i deres ætteliste som dugelige til krigstjeneste, var seks og tyve tusen i tallet.

Kapittel 8

1Benjamin var far til Bela, som var hans førstefødte, Asbel, som var hans annen sønn, og Akrah, den tredje, 2Noka, den fjerde, og Rafa, den femte. 3Og Bela hadde sønnene Addar og Gera og Abihud 4og Abisua og Na’aman og Akoah 5og Gera og Sefufan og Huram. 6Og dette var Ehuds sønner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortført til Manahat 7– det var Na’aman som sammen med Akia og Gera førte dem bort – han* fikk sønnene Ussa og Akihud. 8Og Sahara’im fikk barn i Moabs land efterat han hadde sendt sine hustruer Husim og Ba’ara bort. 9Og med sin hustru Hodes fikk han Jobab og Sibja og Mesa og Malkam 10og Je’us og Sokja og Mirma; dette var hans sønner; de var familiehoder. 11Med Husim fikk han Abitub og Elpa’al. 12Og Elpa’als sønner var Eber og Mis’am og Semer – han bygget Ono og Lod med tilhørende byer – 13og Beria og Sema; de var familiehodene blandt Ajalons innbyggere; de drev Gats innbyggere på flukt. 14Ahjo, Sasak og Jeremot 15og Sebadia og Arad og Eder 16og Mikael og Jispa og Johavar Berias sønner; 17og Sebadja og Mesullam og Hiski og Heber 18og Jismerai og Jislia og Jobab har Elpa’als sønner. 19Og Jakim og Sikri og Sabdi 20og Elienai og Silletai og Eliel 21og Adaja og Beraja og Simrat var Sime’is sønner. 22Og Jispan og Eber og Eliel 23og Abdon og Sikri og Hanan 24og Hananja og Elam og Antotija 25og Jifdeja og Pniel var Sasaks sønner. 26Og Samserai og Seharja og Atalja 27og Ja’aresja og Elia og Sikri var Jerohams sønner. 28Alle disse var familiehoder, hoder for sine ætter; de bodde i Jerusalem. 29I Gibeon bodde Gibeons far*; hans hustru hette Ma’aka. 30Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba’al og Nadab 31og Gedor og Ahjo og Seker. 32Og Miklot fikk sønnen Simea. Også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre. 33Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba’al*. 34Og Jonatans sønn var Meribba’al*, og Meribba’al fikk sønnen Mika. 35Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tarea og Akas. 36Og Akas fikk sønnen Joadda, og Joadda fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa. 37Og Mosa fikk sønnen Bina hans sønn var Rafa; hans sønn Elasa hans sønn Asel. 38Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; alle disse var sønner av Asel. 39Og hans bror Eseks sønner var Ulam, hans førstefødte, Je’us, den annen, og Elifelet, den tredje. 40Ulams sønner var veldige stridsmenn, dyktige bueskyttere; de hadde mange sønner og sønnesønner – hundre og femti. Alle disse var av Benjamins barn.

Kapittel 9

1Alle Israels menn blev innført i ættelister og finnes opskrevet i Israels kongers bok; og Juda blev bortført i fangenskap til Babel for sin troløshets skyld. 2De tidligere innbyggere, som bodde på sin eiendom, i sine byer, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere. 3I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn og av Efra’ims og Manasses barn: 4Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, av Judas sønn Peres’ barn; 5og av silonittene*: Asaja, den førstefødte, og hans sønner; 6og av Serahs sønner: Je’uel og deres brødre, seks hundre og nitti i tallet; 7og av Benjamins barn: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua, 8og Jibneja, sønn av Jeroham, og Ela, sønn av Ussi, sønn av Mikri, og Mesullam, sønn av Sefatja, sønn av Re’uel, sønn av Jibnija, 9og deres brødre efter sine ætter, ni hundre og seks og femti i tallet; alle disse menn var overhoder for sine familier. 10Og av prestene: Jedaja og Jojarib og Jakin 11og Asarja, sønn av Hilkias, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Akitub – han var forstander for Guds hus – 12og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pashur, sønn av Malkia, og Masai, sønn av Adiel, sønn av Jahsera, sønn av Mesullam, sønn av Mesillemit, sønn av Immer, 13og deres brødre, overhoder for sine familier, tusen og syv hundre og seksti i tallet, dyktige menn i arbeidet ved tjenesten i Guds hus. 14Og av levittene: Semaja, sønn av Hassub, sønn av Asrikam, sønn av Hasabja, av Meraris barn, 15og Bakbakkar, Heres og Galal og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf, 16og Obadja, sønn av Semaja, sønn av Galal, sønn av Jedutun, og Berekja, sønn av Asa, sønn av Elkana, som bodde i netofatittenes landsbyer. 17Og portnerne: Sallum og Akkub og Talmon og Akiman og deres brødre; Sallum var deres overhode, 18og like til nu står de* ved Kongeporten, mot øst. Dette var portnerne i Levis barns leire. 19Sallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, og hans brødre, de som var av hans familie, korahittene, hadde som sin tjenestegjerning å være voktere ved teltets dørtreskler, fordi deres fedre hadde vært voktere ved inngangen til Herrens leir. 20Og Pinehas, Eleasars sønn, hadde fordum vært deres forstander; Herren var med ham. 21Sakarja, Meselemjas sønn, var portner ved inngangen til sammenkomstens telt. 22Alle disse som var utvalgt til portnere ved dørtresklene, var to hundre og tolv i tallet; de var innført i ættelister efter sine landsbyer; David og seeren Samuel hadde innsatt dem som menn de hadde tillit til. 23De og deres sønner stod ved portene til Herrens hus, telthuset, og holdt vakt. 24Efter de fire verdenshjørner hadde portnerne sin plass: mot øst, vest, nord og syd. 25Og deres brødre, som bodde i sine landsbyer, skulde fra tid til annen komme og hjelpe dem for syv dager ad gangen. 26For de fire forstandere for portnerne var betrodde menn; de var levitter; de hadde også opsyn over kammerne og over skattkammerne i Guds hus. 27Om natten holdt de sig rundt omkring Guds hus; for det pålå dem å holde vakt, og de skulde lukke op portene hver morgen. 28Nogen av levittene hadde tilsyn med de redskaper som bruktes ved tjenesten; de tellet dem, både når de bar dem inn, og når de bar dem ut. 29Og nogen av dem var satt til å ha tilsyn med de andre redskaper – alle helligdommens redskaper – og med melet og vinen og oljen og viraken og krydderiene. 30Og nogen av prestenes sønner laget kryddersalven. 31Og Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, var betrodd å tillage bakverket. 32Og nogen av deres brødre kahatittenes barn hadde tilsyn med skuebrødene og skulde legge dem til rette hver sabbat. 33Dette* var sangerne, familiehoder blandt levittene; de holdt til i kammerne og var fri for annen tjeneste; for de var dag og natt optatt med sitt eget arbeid. 34Alle disse* var familiehoder blandt levittene efter sine ætter – overhoder; de bodde i Jerusalem. 35I Gibeon bodde Gibeons far Je’uel; hans hustru hette Ma’aka. 36Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba’al og Ner og Nadab 37og Gedor og Ahjo og Sakarja og Miklot. 38Og Miklot fikk sønnen Simeam; også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre. 39Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba’al. 40Og Jonatans sønn var Meribba’al, og Meribba’al fikk sønnen Mika. 41Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tahrea. 42Og Akas fikk sønnen Jara, og Jara fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa. 43Og Mosa fikk sønnen Bina, og hans sønn var Refaja; hans sønn Elasa; hans sønn Asel. 44Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; dette var Asels sønner.

Kapittel 10

1Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet. 2Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner. 3Og striden blev hård der hvor Saul stod; og bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne. 4Da sa Saul til sin våbensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, så ikke disse uomskårne skal komme og fare ille med mig! Men våbensvennen vilde ikke; han var for redd. Da tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det. 5Og da våbensvennen så at Saul var død, styrtet også han sig i sitt sverd og døde. 6Således døde Saul og hans tre sønner og hele hans hus; de døde alle sammen. 7Og da alle israelittene i dalen så at de var flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem. 8Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet. 9De plyndret ham og tok hans hode og hans våben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket. 10Og hans våben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus. 11Da hele Jabes i Gilead fikk høre alt det filistrene hadde gjort med Saul, 12drog alle våbenføre menn avsted og tok Sauls og hans sønners kropper og førte dem til Jabes; og de begravde deres ben under terebinten i Jabes og holdt faste i syv dager. 13Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds. 14Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.

Kapittel 11

1Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du. 2Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel. 3Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel. 4Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere. 5Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg – det er Davids stad. 6Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding. 7David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad. 8Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen. 9David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 10Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel. 11Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang. 12Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter. 13Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene, 14stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier. 15Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa’im dalen. 16David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem. 17Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem? 18Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det – han øste det ut for Herren. 19Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter. 20Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre. 21Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op. 22Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse’el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel. 23Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 24Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter. 25Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere. 26De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem; 27haroritten Sammot; pelonitten Heles; 28teko’itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser; 29husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai; 30netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba’ana; 31Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja; 32Hurai fra Ga’as-dalene; arbatitten Abiel; 33baharumitten Asmavet; sa’albonitten Eljahba; 34gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage; 35hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur; 36mekeratitten Hefer; pelonitten Akia; 37karmelitten Hesro; Na’arai, sønn av Esbai; 38Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri; 39ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn; 40jitritten Ira; jitritten Gareb; 41hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai; 42rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti; 43Hanan, sønn av Ma’aka, og mitnitten Josafat; 44asteratitten Ussia; Sama og Je’uel, sønner av aroeritten Hotam; 45Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten; 46Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna’am, og moabitten Jitma; 47Eliel og Obed og Ja’asiel Hammesobaja.

Kapittel 12

1Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis’ sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen; 2de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene. 3Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema’a, og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu 4og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad, 5Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja, 6koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam, 7og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor. 8Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene. 9Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje, 10Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte, 11Attai den sjette, Eliel den syvende, 12Johanan den åttende, Elsabad den niende, 13Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte. 14Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen. 15Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest. 16Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen. 17David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det! 18Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk. 19Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul. 20Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse. 21Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren. 22For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær. 23Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord: 24Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid; 25av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre; 26av Levis barn fire tusen og seks hundre, 27og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre, 28og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn; 29og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus; 30og av Efra’ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier; 31og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge; 32og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord; 33av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik; 34og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd; 35og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre; 36og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen; 37og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen. 38Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge. 39Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem. 40Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.

Kapittel 13

1Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene. 2Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss, 3og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den. 4Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett. 5Så samlet David hele Israel fra Sihor* i Egypten til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim. 6Og David og hele Israel drog op til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å føre op derfra Gud Herrens ark, han som troner på kjerubene, hvor hans navn nevnes. 7Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen. 8Og David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter. 9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut for å ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige. 10Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin hånd ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn. 11Men David blev ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag. 12Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne føre Guds ark inn til mig? 13Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus. 14Guds ark blev stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var.

Kapittel 14

1Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham. 2Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld. 3David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre. 4Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo 5og Jibhar og Elisua og Elpelet 6og Nogah og Nefeg og Jafia 7og Elisama og Be’eljada og Elifelet. 8Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem. 9Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa’im-dalen. 10Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd. 11Så drog de op til Ba’al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba’al-Perasim. 12Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild. 13Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen. 14Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne, 15og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. 17og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

Kapittel 15

1Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den. 2Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider. 3Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den. 4Og David kalte Arons barn og levittene sammen: 5av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve, 6av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve, 7av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti, 8av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre, 9av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti. 10av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv. 11Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab. 12Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den! 13Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte. 14Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op. 15Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord. 16Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone. 17Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja, 18og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja’asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma’aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’iel, dørvokterne. 19Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler; 20Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma’aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot*, 21og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’iel og Asasja på citarer efter Sjeminit* for å lede sangen. 22Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det. 23Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken. 24Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken. 25Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel. 26Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer. 27David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på. 28Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill. 29Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

Kapittel 16

1Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn. 2Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn. 3Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. 4Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud: 5Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je’iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je’iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene 6og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark. 7Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris: 8Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! 9Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! 10Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! 11Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! 12Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, 13I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! 14Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden. 15Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, 16den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! 17Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, 18idet han sa: Dig vil jeg gi Kana’ans land til arvelodd, 19da I var en liten flokk, få og fremmede der. 20Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk. 21Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: 22Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! 23Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! 24Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! 25For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder. 26For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. 27Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. 28Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! 29Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse! 30Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke. 31Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge. 32Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den! 33Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden. 34Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 35Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! 36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren. 37Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag, 38og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere. 39Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon. 40forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel, 41og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig, 42og hos dem – Heman og Jedutun – var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere. 43Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

Kapittel 17

1Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper. 2Natan sa til David: Gjør du alt det du har i sinne! For Gud er med dig. 3Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød således: 4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i. 5Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg førte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel*. 6Hvor jeg så vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre? 7Og nu skal du si så til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel. 8Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden. 9Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som før, 10like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus. 11Når dine dagers tall er fullt, og du går til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 12Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. 13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham som var før dig, 14men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid. 15Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David. 16Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil? 17Og enda var dette for lite dine øine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig på menneskers vis, sa du kunde ophøie mig, Herre Gud! 18Hvad skal så David mere si til dig om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener. 19Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting. 20Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører. 21Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten? 22Og du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud. 23Så la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt! 24Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. 25For du, min Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede for ditt åsyn. 26Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke. 27Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet.

Kapittel 18

1Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og han tok Gat med tilhørende småbyer ut av filistrenes hender. 2Han slo også moabittene, og moabittene blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. 3Likeledes slo David kongen i Soba Hadareser ved Hamat, da han drog avsted for å styrke sitt herredømme ved Frat-elven. 4Og David tok fra ham tusen vognhester og syv tusen hestfolk og tyve tusen mann fotfolk; og David lot skjære fotsenene over på alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han. 5Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadareser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem. 6Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 7David tok de gullskjold som Hadaresers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem. 8Og fra Hadaresers byer Tibhat og Kun tok David en stor mengde kobber; av det gjorde Salomo kobberhavet og søilene og kobberkarene. 9Da kongen i Hamat To’u hørte at David hadde slått hele Soba-kongen Hadaresers hær, 10sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og ønske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadareser og slått ham; for Hadareser hadde jevnlig ført krig mot To’u. Han sendte også alle slags gullkar og sølvkar og kobberkar. 11Også dem helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde tatt fra alle hedningefolkene: fra Edom og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene. 12Det var Absai, Serujas sønn, som slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann. 13Så la han krigsmannskap i Edom, og alle edomittene blev Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 14Så regjerte nu David over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk. 15Joab, Serujas sønn, var høvding over hæren, og Josafat, Akiluds sønn, historieskriver; 16Sadok, Akitubs sønn, og Abimelek, Ebjatars sønn, var prester og Savsa statsskriver; 17Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var de første ved kongens side.

Kapittel 19

1Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted. 2Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham. 3Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig? 4Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare. 5Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake! 6Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma’aka og fra Soba. 7Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma’aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid. 8Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn. 9Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken. 10Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne. 11Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn. 12Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig. 13Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine! 14Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham. 15Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem. 16Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem. 17Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem – han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham. 18Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han. 19Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.

Kapittel 20

1Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, tok Joab ut med krigshæren og herjet Ammons barns land, og da han kom til Rabba, kringsatte han det; men David blev i Jerusalem; og Joab tok Rabba og ødela byen. 2Og David tok deres konges krone fra hans hode; det viste sig at den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort. 3Og folket som bodde der, førte han ut og skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hugg dem sønder med økser. Så gjorde David med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem. 4Siden kom det til et slag med filistrene ved Geser; da slo husatitten Sibbekai Sippai, som hørte til Rafas barn, og de blev ydmyket. 5Så kom det atter til strid med filistrene; og Elhanan, Ja’urs sønn, slo Lahmi, en bror av gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang. 6Ennu en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann, som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot – i alt fire og tyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa. 7Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned. 8Disse var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.

Kapittel 21

1Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel. 2Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be’erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem. 3Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel? 4Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem. 5Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen. 6Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab. 7Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel. 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at. 9Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa: 10Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig! 11Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu 12enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! 13David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 14Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel. 15Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass. 16Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk. 17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt! 18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass. 19Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn. 20Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete. 21Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden. 22Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket! 23Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave. 24Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet. 25Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt. 26Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret. 27Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen. 28Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid. 29Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon; 30men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.

Kapittel 22

1Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være. 2Og David bød at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til å hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av. 3Og David samlet jern i mengde til nagler i portdørene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies, 4og så meget sedertre at det ikke var tall på det; for sidonierne og tyrierne førte sedertre i mengde til David. 5For David tenkte: Min sønn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, må gjøres overmåte stort, så det kan være til pris og ære for ham i alle land; jeg vil derfor samle forråd for ham! Så samlet David forråd i mengde, før han døde. 6Og han kalte sin sønn Salomo til sig og bød ham bygge et hus for Herren, Israels Gud. 7Og David sa til sin sønn Salomo: Jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds navn. 8Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn. 9Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo* skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. 10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid. 11Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig! 12Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du må holde Herrens, din Guds lov. 13Da skal du ha lykke med dig, når du akter vel på å gjøre efter de bud og lover som Herren bød Moses å pålegge Israel; vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke! 14Her har jeg med megen møie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter sølv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; så meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til. 15Arbeidere har du også i mengde, stenhuggere og murere og tømmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid. 16Av gull, sølv, kobber og jern er det så meget at det ikke er tall på det. Så ta da fatt på verket, og Herren være med dig! 17Og David bød alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa: 18Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herren og hans folk. 19Vend nu eders hjerte og sjel til å søke Herren eders Gud, og gjør eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, så I kan føre Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn!

Kapittel 23

1Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel. 2Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene. 3Og levittene blev tellet fra tyveårsalderen og opover, og tallet på dem – en for en, alle som var av mannkjønn – var åtte og tretti tusen. 4Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skal være tilsynsmenn og dommere, 5og fire tusen skal være dørvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gjøre til lovsangen. 6Og David delte dem i skifter efter Levis sønner, Gerson, Kahat og Merari. 7Til gersonittene hørte Ladan og Sime’i. 8Ladans sønner var Jehiel, overhodet, så Setam og Joel – tre i tallet. 9Sime’is sønner var Selomot og Hasiel og Haran – tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier. 10Og Sime’is sønner var Jahat, Sisa og Je’us og Beria; dette var Sime’is sønner – fire i tallet. 11Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je’us og Beria hadde ikke mange sønner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse. 12Kahats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel – fire i tallet. 13Amrams sønner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for å helliges som høihellig, både han og hans sønner gjennem alle tider, så de skulde brenne røkelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid. 14Men sønnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme. 15Moses’ sønner var Gersom og Elieser. 16Av Gersoms sønner var Sebuel overhodet. 17Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var overmåte tallrike. 18Av Jishars sønner var Selomit overhodet. 19Av Hebrons sønner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde. 20Av Ussiels sønner var Mika overhodet, og Jissija den annen. 21Meraris sønner var Mahli og Musi. Mahlis sønner var Eleasar og Kis. 22Da Eleasar døde, var det ingen sønner efter ham, men bare døtre, og dem tok deres frender Kis’ sønner til ekte. 23Musis sønner var Mahli og Eder og Jeremot – tre i tallet. 24Dette var Levis sønner efter sine familier, overhodene for familiene, så mange av dem som blev mønstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyveårsalderen og opover. 25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid; 26derfor har heller ikke levittene lenger nødig å bære tabernaklet og alle de til tjenesten der hørende redskaper. 27For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyveårsalderen og opover. 28Og de blev satt til å gå Arons sønner til hånde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forgårdene og kammerne og sørge for rengjøringen av alt det hellige og utføre arbeidet ved tjenesten i Guds hus, 29både med skuebrødene og det fine mel til matofferet og med de usyrede brødleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulmål og lengdemål; 30hver morgen skulde de stå og love og prise Herren, og likeså hver aften, 31og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, på nymåne-dagene og på høitidene, i fastsatt tall, således som det var foreskrevet for dem – all tid for Herrens åsyn. 32Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus.

Kapittel 24

1Vedkommende Arons sønner, så var deres skifter de som nu skal nevnes: Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 2Men Nadab og Abihu døde før sin far; de hadde ingen sønner, og bare Eleasar og Itamar blev prester. 3Sammen med Sadok av Eleasars sønner og Akimelek av Itamars sønner inndelte David dem efter deres embede i tjeneste-klasser. 4Da det viste sig at Eleasars sønner hadde flere overhoder enn Itamars sønner, inndelte de dem således at Eleasars sønner fikk seksten overhoder for sine familier og Itamars sønner åtte for sine familier. 5Og de inndelte dem ved loddkasting, begge ætter; for det fantes fyrster for helligdommen og Guds fyrster både blandt Eleasars sønner og blandt Itamars sønner. 6Skriveren Semaja, Netanels sønn, av Levi stamme, skrev dem op, mens kongen og høvdingene og presten Sadok og Akimelek, Ebjatars sønn, og familiehodene for prestene og levittene så på det; de tok ut en familie for Eleasar og derefter skiftevis en for Itamar. 7Det første lodd kom ut for Jojarib, det annet for Jedaja, 8det tredje for Harim, det fjerde for Seorim, 9det femte for Malkia, det sjette for Mijamin, 10det syvende for Hakkos, det åttende for Abia, 11det niende for Jesua, det tiende for Sekanja, 12det ellevte for Eljasib, det tolvte for Jakim, 13det trettende for Huppa, det fjortende for Jesebab, 14det femtende for Bilga, det sekstende for Immer, 15det syttende for Hesir, det attende for Happisses, 16det nittende for Petahja, det tyvende for Esekiel, 17det en og tyvende for Jakin, det to og tyvende for Gamul, 18det tre og tyvende for Delaja, det fire og tyvende for Ma’asja. 19Dette var den orden som de skulde gjøre tjeneste i, når de gikk inn i Herrens hus, således som det var foreskrevet dem av Aron, deres far, efter den befaling Herren, Israels Gud, hadde gitt ham. 20Vedkommende Levis andre barn, så hørte til Amrams sønner Subael, til Subaels sønner Jehdeja. 21Av Rehabjas sønner var Jissia overhodet. 22Til jisharittene hørte Selomot, til Selomots sønner Jahat. 23Og [Hebrons] sønner var Jeria, Amarja – hans annen sønn – Jahasiel, den tredje, Jekamam, den fjerde. 24Ussiels sønn var Mika; til Mikas sønner hørte Samur. 25Jissia var Mikas bror; til Jissias sunner hørte Sakarja. 26Meraris sønner var Mahli og Musi, sønner av hans sønn Ja’asia. 27Meraris sønner gjennem hans sønn Ja’asia var også Soham og Sakkur og Ibri. 28Mahlis sønn var Eleasar; men han hadde ingen sønner. 29Til Kis, det er Kis’ sønner, hørte Jerahme’el. 30Musis sønner var Mahli og Eder og Jerimot. Dette var levittenes sønner efter sine familier. 31De kastet og lodd likesom deres brødre Arons sønner, mens kong David og Sadok og Akimelek og prestenes og levittenes familiehoder var til stede – overhodene for familiene like så vel som deres yngste brødre.

Kapittel 25

1Så skilte David og hærførerne ut til gudstjenesten Asafs og Hemans og Jedutuns sønner, som i profetisk begeistring* spilte på citarer, harper og cymbler. Dette er listen over de menn som denne tjeneste var pålagt: 2Av Asafs barn Sakkur og Josef og Netanja og Asarela, Asafs sønner, under ledelse av Asaf, som spilte i profetisk begeistring efter kongens forskrift; 3av Jedutun, det er Jedutuns sønner: Gedalja og Seri og Jesaja, Hasabja og Mattitja, seks* i tallet, med citarer, under ledelse av deres far Jedutun, som spilte i profetisk begeistring til Herrens lov og pris; 4av Heman, det er Hemans sønner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sebuel og Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti og Romamti-Eser, Josbekasa, Malloti, Hotir, Mahasiot; 5alle disse var sønner av Heman, kongens seer i Guds ord; for å ophøie hans horn gav Gud Heman fjorten sønner og tre døtre. 6Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Herrens hus; de spilte på cymbler, harper og citarer ved tjenesten i Guds hus, under ledelse av kongen, Asaf og Jedutun og Heman. 7Og tallet på dem og deres brødre som var oplært i sangen for Herren, alle dem som var kyndige deri, var to hundre og åtte og åtti. 8Og de kastet lodd om hvad de skulde ivareta, den minste så vel som den største, læreren så vel som lærlingen. 9Det første lodd kom ut for Asaf, det vil si for Josef; Gedalja blev den annen, han selv med sine brødre og sønner, tolv i tallet; 10den tredje blev Sakkur med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 11det fjerde lodd kom ut for Jisri, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 12den femte blev Netanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 13den sjette blev Bukkia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 14den syvende blev Jesarela med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 15den åttende blev Jesaia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 16den niende blev Mattanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 17den tiende blev Sime’i med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 18den ellevte blev Asarel med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 19det tolvte lodd kom ut for Hasabja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 20den trettende blev Subael med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 21den fjortende blev Mattitja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 22det femtende lodd kom ut for Jeremot, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 23det sekstende for Hananja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 24det syttende for Josbekasa, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 25det attende for Hanani, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 26det nittende for Malloti, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 27det tyvende for Eliata, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 28det en og tyvende for Hotir, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 29det to og tyvende for Giddalti, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 30det tre og tyvende for Mahasiot, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 31det fire og tyvende for Romamti-Eser, med hans sønner og brødre, tolv i tallet.

Kapittel 26

1Vedkommende dørvokternes skifter, så hørte til korahittene Meselemja, Kores sønn, av Asafs barn. 2Og Meselemjas sønner var: Sakarja, den førstefødte, Jediael, den annen, Sebadja, den tredje, Jatniel, den fjerde, 3Elam, den femte, Johanan, den sjette, Eljoenai, den syvende. 4Obed-Edoms sønner var: Semaja, den førstefødte, Josabad, den annen, Joah, den tredje, og Sakar, den fjerde, og Netanel, den femte, 5Ammiel, den sjette, Issakar, den syvende, Pe’ulletai, den åttende; for Gud hadde velsignet ham. 6Hans sønn Semaja fikk og sønner, som blev de rådende i sin ætt; for de var dyktige menn. 7Semajas sønner var: Otni og Refael og Obed, Elsabad og hans brødre, dyktige menn, Elihu og Semakja. 8Alle disse var efterkommere av Obed-Edom, både de og deres sønner og brødre, dyktige og sterke menn til tjenesten – i alt to og seksti efterkommere av Obed-Edom. 9Meselemja hadde også sønner og brødre, dyktige menn – i alt atten. 10Sønnene til Hosa, som hørte til Meraris barn, var: Simri, overhodet – for vel var han ikke den førstefødte, men hans far satte ham til å være overhode – 11Hilkia, den annen, Tebalja, den tredje, Sakarja, den fjerde; Hosas sønner og brødre var i alt tretten. 12Disse dørvokter-skifter, det vil si deres overhoder, pålå det å gjøre vakttjeneste i Herrens hus sammen med sine brødre. 13Og de kastet lodd om hver port, den minste som den største, efter sine familier. 14Loddet mot øst falt på Selemja; også for hans sønn Sakarja, en klok rådgiver, kastet de lodd, og hans lodd kom ut mot nord. 15For Obed-Edom falt loddet mot syd, og for hans sønner falt det ved forrådshuset. 16For Suppim og Hosa falt loddet mot vest ved Salleket-porten på allfarveien som går opover, den ene vaktpost ved den andre. 17Mot øst stod seks levitter, mot nord hver dag fire, mot syd hver dag fire, og ved forrådshuset to og to. 18Ved Parbar mot vest stod fire ved veien og to ved selve Parbar. 19Dette var dørvokternes skifter av korahittenes barn og av Meraris barn. 20Av levittene hadde Akia opsyn over skattene i Guds hus og over de til Herren helligede ting. 21Ladans sønner, gersonittenes efterkommere gjennem Ladan, overhodene for gersonitten Ladans familier, var jehielittene. 22Jehielittenes sønner Setam og hans bror Joel hadde opsyn over skattene i Herrens hus. 23Vedkommende amramittene, jisharittene, hebronittene, ossielittene, 24så var Sebuel, sønn av Moses’ sønn Gersom, overopsynsmann over skattene. 25Og hans frender av Eliesers ætt var Eliesers sønn Rehabja Og hans sønn Jesaja og hans sønn Joram Og hans sønn Sikri Og hans sønn Selomot. 26Denne Selomot Og hans brødre hadde opsyn over alle de til Herren helligede ting, som kong David og familiehodene blandt høvedsmennene over tusen og over hundre og hærførerne hadde helliget; 27efter krigene hadde de helliget det av hærfanget for å sette Herrens hus i stand. 28Og alt det seeren Samuel og Saul, Kis’ sønn, og Abner, Ners sønn, og Joab, Serujas sønn, hadde helliget – alt som nogen hadde helliget – var under opsyn av Selomit og hans brødre. 29Blandt jisharittene var Kenanja og hans sønner satt til å røkte de verdslige gjøremål i Israel som tilsynsmenn og dommere. 30Blandt hebronittene var Hasabja og hans brødre, dyktige menn, tusen og syv hundre i tallet, satt over Israel i landet på vestsiden av Jordan i alt som vedkom Herrens gjerning og kongens tjeneste. 31Til hebronittene hørte Jerija, overhodet for hebronittene efter deres ætter og familier; i det firtiende år av Davids regjering blev det foretatt undersøkelse blandt dem, og det fantes blandt dem dyktige krigsmenn i Jaser i Gilead. 32Hans frender, dyktige menn, var to tusen og syv hundre, som alle var familiehoder; dem satte kong David over rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme i alle Guds saker og kongens saker.

Kapittel 27

1Dette er Israels barn efter deres tall, med deres familiehoder og høvedsmennene over tusen og over hundre og deres tilsynsmenn, som tjente kongen i alt som vedkom hær-delingene; disse hær-delinger tiltrådte og fratrådte skiftevis hver måned gjennem hele året, og hver deling var på fire og tyve tusen mann. 2Over den første hær-deling, som gjorde tjeneste i den første måned, stod Jasobam, Sabdiels sønn, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; 3han var en av Peres’ efterkommere, den øverste av alle hærførerne som gjorde tjeneste i den første måned. 4Over den hær-deling som gjorde tjeneste i den annen måned, stod ahohitten Dodai; ved hans deling var fyrsten Miklot, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann. 5Den tredje hærfører, som gjorde tjeneste i den tredje måned, var Benaja, presten Jojadas sønn, som var den øverste, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; 6denne Benaja var en helt blandt de tretti og stod over de tretti, og ved hans hær-deling var hans sønn Ammisabad. 7Den fjerde, som gjorde tjeneste i den fjerde måned, var Asael, Joabs bror, og efter ham hans sønn Sebadja, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 8Den femte, som gjorde tjeneste i den femte måned, var høvdingen Samhut, jisrahitten, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. 9Den sjette, som gjorde tjeneste i den sjette måned, var Ira, Ikkes’ sønn, fra Tekoa, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. 10Den syvende, som gjorde tjeneste i den syvende måned, var pelonitten Heles av Efra’ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 11Den åttende, som gjorde tjeneste i den åttende måned, var husatitten Sibbekai av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 12Den niende, som gjorde tjeneste i den niende måned, var Abieser fra Anatot, av Benjamins stamme, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 13Den tiende, som gjorde tjeneste i den tiende måned, var Maharai fra Netofa, av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 14Den ellevte, som gjorde tjeneste i den ellevte måned, var Benaja fra Piraton, av Efra’ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 15Den tolvte, som gjorde tjeneste i den tolvte måned, var Heldai fra Netofa, av Otrliels ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 16Israels stammefyrster var: for rubenittene Elieser, Sikris sønn, for simeonittene Sefatja, Ma’akas sønn, 17for Levi Hasabja, Kemuels sønn, for Arons ætt Sadok, 18for Juda Elihu, en av Davids brødre, for Issakar Omri, Mikaels sønn, 19for Sebulon Jismaja, Obadjas sønn, for Naftali Jerimot, Asriels sønn, 20for Efra’ims barn Hosea, Asasjas sønn, for den halve Manasse stamme Joel, Pedajas sønn, 21for den halve Manasse stamme i Gilead Jiddo, Sakarjas sønn, for Benjamin Ja’asiel, Abners sønn, 22for Dan Asar’el, Jerohams sønn. Dette var høvdingene for Israels stammer. 23Men David tok ikke tall på dem som var under tyve år; for Herren hadde sagt at han vilde gjøre Israel tallrikt som himmelens stjerner. 24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullendte det ikke, og Guds vrede kom over Israel for dette, og tallet blev ikke opført i manntallet i kong Davids krønike. 25Opsynet over kongens skatter hadde Asmavet, Adiels sønn, over forrådene på marken, i byene og landsbyene og i festningstårnene Jonatan, Ussias sønn, 26over dem som arbeidet på marken og dyrket jorden, Esri, Kelubs sønn, 27over vingårdene Sime’i fra Rama, over vinforrådene i vingårdene sifmitten Sabdi, 28over oljetrærne og morbærtrærne i lavlandet Ba’al-Hanan fra Geder, over oljeforrådene Joas, 29over storfeet som beitet i Saron, Sitrai fra Saron, over storfeet i dalene Safat, Adlais sønn, 30over kamelene ismaelitten Obil, over aseninnene Jehdeja fra Meronot 31og over småfeet hagaritten Jasi; alle disse var opsynsmenn over kong Davids eiendeler. 32Davids farbror Jonatan var hans rådgiver; han var en forstandig og skriftlærd mann. Jehiel, Hakmonis sønn, var hos kongens sønner. 33Akitofel var kongens rådgiver, og arkitten Husai var kongens venn. 34Efter Akitofel kom Jojada, Benajas sønn, og Ebjatar. Joab var kongens hærfører.

Kapittel 28

1Og David kalte alle Israels høvdinger sammen til Jerusalem, både stammenes høvdinger og høvdingene over de hær-delinger som var i kongens tjeneste, og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over alle kongens og hans sønners eiendeler og hjorder og dessuten hoffmennene og heltene og alle andre gjæve menn. 2Og kong David reiste sig fra sitt sete og sa: Hør på mig, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i sinne å bygge et hus til hvilested for Herrens pakts-ark og for vår Guds fotskammel, og jeg har samlet forråd til å bygge; 3men Gud sa til mig: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har utøst blod. 4Herren, Israels Gud, har av hele min fars hus utvalgt mig til å være konge over Israel for all tid; for Juda utvalgte han til å være fyrste, og av Judas hus min fars hus, og blandt min fars sønner hadde han behag i mig, så han gjorde mig til konge over hele Israel. 5Og av alle mine sønner – for Herren har gitt mig mange sønner – utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongetrone og råde over Israel. 6Og han sa til mig: Din sønn Salomo, han er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far, 7og jeg vil grunnfeste hans kongedømme til evig tid, dersom han trofast blir ved å holde mine bud og mine lover, således som han nu gjør. 8Og nu står jeg her, hvor hele Israel, Herrens menighet, ser mig, og vår Gud hører mig, og jeg sier: Hold alle Herrens, eders Guds bud og gransk dem vel, så I kan få eie dette gode land og la det gå i arv til eders barn efter eder til evig tid! 9Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid. 10Så se nu til, for Herren har utvalgt dig til å bygge et hus til helligdom; vær frimodig og gå til verket! 11Så gav David sin sønn Salomo et billede av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrummene, de indre rum og rummet for nådestolen, 12og et billede av alt det som i ånden stod for ham, av forgårdene til Herrens hus og alle kammerne rundt omkring for skattene som hørte til Guds hus, og for de helligede ting 13og for prestenes og levittenes skifter og for alt arbeid ved tjenesten i Herrens hus og for alle kar til tjenesten i Herrens hus, 14og et billede av det som skulde være av gull, med opgave over gullets vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste, og av alle sølvkarene efter vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste. 15Og han opgav ham vekten på gull-lysestakene med tilhørende lamper av gull – vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper – og på sølvlysestakene – vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper – alt efter det hver lysestake skulde brukes til, 16og vekten på gullet til skuebrøds-bordene – til hvert enkelt bord – og på sølvet til sølvbordene. 17Og han gav ham et billede av gaflene og skålene til å sprenge blod med og kannene av rent gull og av gullbegerne efter hvert begers vekt og av sølvbegerne efter hvert begers vekt 18og av røkoffer-alteret av renset gull efter vekt og et billede av vognen, det vil si kjerubene av gull, som holdt vingene utbredt og dekket over Herrens pakts-ark. 19Om alt dette [sa David], om alt som skal gjøres efter billedet, har Herren oplyst mig ved et skrift fra sin hånd. 20Så sa David til sin sønn Salomo: Vær frimodig og sterk og gå til verket, frykt ikke og vær ikke redd! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, før alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullført. 21Se, her er prestenes og levittenes skifter, som skal utføre all tjeneste i Guds hus, og til alt arbeid har du folk hos dig som alle er villige og kyndige i alt slags arbeid, og høvdingene og hele folket er rede til å gjøre alt det du sier.

Kapittel 29

1Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud. 2Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener – alle slags dyre stener og en mengde marmorstener. 3Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus – foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus, 4tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset sølv til å klæ tempelrummenes vegger med, 5så der kan være gull og sølv til alt det som skal være av gull og av sølv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag å fylle sin hånd med gaver til Herren? 6Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid: 7Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus; 8og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over. 9Og folket gledet sig over at de gav så villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig også storlig. 10Og David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet! 11Dig, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er ophøiet over alt og har alt i din makt. 12Rikdom og ære kommer fra dig, og du råder over alle ting; i din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hvad som helst stort og sterkt. 13Så priser vi nu dig, vår Gud, og lover ditt herlige navn. 14For hvem er vel jeg, og hvad er mitt folk, at vi skulde være i stand til å gi en frivillig gave som denne. Fra dig kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt dig. 15For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp*. 16Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge dig et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen. 17Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i opriktighet; av et opriktig hjerte har jeg villig gitt dig alt dette, og med glede har jeg nu sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt dig sine gaver. 18Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud! La dette alltid være ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til dig! 19Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utføre det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forråd til. 20Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen. 21Så bar de slaktoffere frem for Herren; og dagen efter ofret de brennoffere til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam, med tilhørende drikkoffere, og slaktoffere i mengde for hele Israel. 22Og den dag åt og drakk de for Herrens åsyn med stor glede, og de gjorde annen gang* Davids sønn Salomo til konge og salvet ham til en Herrens fyrste og Sadok til prest. 23Og Salomo satt på Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med sig, og hele Israel var ham lydig, 24og alle høvdingene og heltene og likeså alle kong Davids sønner hyldet kong Salomo. 25Og Herren lot Salomo bli overmåte stor for hele Israels øine og gav ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt. 26David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel. 27Den tid han var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år. 28Og han døde i høi alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo blev konge i hans sted. 29Hvad som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike; 30der er og fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker.