Hovedbudskapet i denne artikkelen er skrevet av Geir Harald Johannessen, men inneholder også innslag av redaktøren for denne nettsiden.

En analyse av trosbevegelsen og herlighetsteologien

Kenneth Hagin regnes som trosbevegelsens opphavsmann

Denne artikkelen handler om den såkalte trosbevegelsen og herlighetsteologien. Artikkelen er forankret i en grundig studie av bevegelsen og dens opphav – foretatt av tidligere sogneprest Geir Harald Johannessen gjennom boken «Vekkelse eller Villfarelse. Ut over dette fører jeg også inn mine egne kommentarer og erfaringer. 

Geir Harald Johannessen har som nevnt foretatt en grundig studie av herlighetsteologien. Her er en link til hans e-bok om denne bevegelsen: https://ebok.no/ebok/vekkelse-eller-villfarelse_geir-harald-johannessen/ – Denne artikkelen er i hovedsak skrevet av Geir Harald Johannessen, men inneholder også innslag av redaktøren for denne nettsiden.

Ordet «herlighetsteologi» er sikkert noe de aller fleste kristne har hørt. I artikkelen blir det belyst hvor denne læren kommer fra og hvorfra den egentlig har sitt opphav.

Det er en kjent sak at trosbevegelsen har hatt en stor innflytelse på mange lokale dissentermenigheter. Her i Norge var det spesielt Oslo Kristne senter med Åge Åleskjær som sto for denne teologien, men bevegelsen har fått et godt fotfeste ut over hele Norges land.

I Sverige er det spesielt Uppsala som er hovedstedet for bevegelsen hvor Ulf Ekman var selve hovedpersonen. Bevegelsen fikk imidlertid et kraftig skudd for baugen i 2014 da Ulf Ekman – som kanskje må sies å være hovedpersonen for bevegelsen i hele Skandinavia – konverterte over til katolisismen. 

Hva er bevegelsens særpreg

Det som særpreger bevegelsen er svært my lovsang, salg av masse bøker og taleopptak og videoer. Møtene har ofte en hyggelig og lett atmosfære hvor forkynnelsen er preget av en del morsomme innslag. Det skal også sies at bevegelsen kjennetegnes ved at det er mennesket som kommer i sentrum og ikke Jesus.

Mye av forkynnelsen dreier seg om hvilke rettigheter man har som kristen. Det blir ofte fremstilt som om at den kristne bare kan ta ut sine velsignelser akkurat som man tar penger ut av banken. Troen er en viktig faktor i bevegelsen. Er du syk skal du bare kunne «ta ut» din helbredelse i tro. Blir du derimot ikke helbredet har du således ikke tro nok og det hele kan føre til et katastrofalt nederlag for det mennesket dette gjelder. Dette er noe av bevegelsens særpreg, men mye av det som her er skrevet er av ytre former og kjennetegn ved bevegelsen.

Det som virkelig er farlig med denne bevegelsen er den kamuflerte vranglæren som ligger innebakt i forkynnelsen og som kan være svært vanskelig å oppdage for den vanlige møtegjeneren. Åpenbaringskunnskap har også en stor plass i disse forsamlingene. Med åpenbaringskunnskap menes at en person får åpenbaringer direkte fra Gud og disse åpenbaringene ansees nærmest å være på lik linje med Guds ord. Man må for all del ikke si i mot disse åpenbaringene for hvis man gjør det sier man i mot Gud for det er jo Gud som har talt gjennom disse personene.

Rent læremessig har bevegelsen også beveget seg i en retning som er svært farlig, ja, det tukles med selve forsoningsverket på korset hvor det blandt annet hevdes at Jesus døde åndelig. Det er svært farlig å begi seg inn på slike veier og det kan i veste fall føre til en total avsporing fra bibelens sunne lære om Jesus Kristus. 

For en person som vanligvis ikke går på møte i deres forsamlinger vil nok noen stusse litt på forskjellige ting av det som foregår i møtene, men mange vil ikke oppdage de dryppene av vranglære som sniker seg inn i forkynnelsen. Det er disse dryppene som virkelig er farlige for den kristne og de kan faktisk føre mennsker bort fra den sunne troen på Kristus Jesus.

I denne artikkelsen skal vi se mer på følgende temaer:

1. Hvordan har denne bevegesen oppstått og hva ligger til grunn for det rent læremessige 

2. Sentrale lærepunkter i denne bevegelsen

3. Hvilke konsekvenser får dette for den kristne tro

Hvordan har denne bevegelsen oppstått og hva ligger til grunn for det rent læremessige

Som opphavsmann for bevegelsen regnes Kenneth Erwin Hagin født 20 august 1917 i McKinney i Texas. Han regnes som trosbevegelsens far. Det hevdes at hans tjeneste var preget av overnaturlige fenomener slik som herlighetsskyen; en «lysende sky» som kunne vise seg under møtene. Fra 1949 opererte Hagin som selvstendig helbredelsespredikant som Branham & Co innen det som i USA kalles «The Post World War II healing Revival.

I 1943 sier han at han fikk «salvelsen til å underrvise» Han sier selv at det bare klikket ned på innsiden av ham slik en mynt faller ned inne i en mynttelefon. Han sier: Jeg visste hva det var. Salvelsen til å undervise hadde falt ned i det indre av meg. Jeg sa: Nå kan jeg undervise. I 1952 sier han at han fikk tilsvarende «salvelse til å være profet». I 1966 slo han seg ned i Tulsa Oklahoma hvor han bygde opp sin innflytelsesrike bibelskole: «Rhema Bible Training Centre». Han har skrevet en rekke bøker.

Svært mange har gått på hans bibelskole og derfra har bevegelsen spredt seg ut over store deler av verden.  Hagins store etterfølger må sies å være Kenneth Copeland. Han har sin base i Forth Worth i Texas. 

I Sverige ble trosbevegelsen tidligere ledet av Ulf Ekmann og i Norge ble bevegelsen ledet av Åge Åleskjær. Begge disse har studert ved Hagins bibelskole ved Rhema Bible Training Centre i Tulsa Oklahoma. Etter hvert ble det etablert flere og flere samfunn i Norge som står for denne bevegelsen.

I det følgende skal vi se litt på hva Hagin bygger sin lære på og hvor han har hentet sin innspirasjon. Noe som har vært mindre kjent er at Hagin har overtatt store deler av sin lære fra  Essek W. Kenyon som levde fra 1867-1948. D. R. Mc Connell som kjenner denne bevegelsen svært godt har inngående studert bevegelsen og fremlagt forskningsresultater som viser at Hagin har kopiert Kenyon i stor utstrekning og det er fra Kenyon at Hagin har sine sentrale lærepunkter. Hovedpunkter her er det tre-delte mennesket, Åpenbaringskunnskap og om forsoningen i Helvete. (Altså ikke på korset). Videre om tro, om helbredelse og åndens seier over materien og om rikdom og suksess. 

I boken «A Different Gospel» som ble utgitt i 1988 har D.R. McConell fremlagt forskningsresultater som viser at Hagin har kopiert Kenyon i stor utstrekning. McConell kjenner trosbevegelsen svært godt og forskningen er basert på en grundig historisk og bibelsk analyse. McConnell advarer mot bevegelsens kultiske natur, om læren om helbredelse og dens syn på forsoningen. Den viser også hvor langt bevegelsens «lære om velstand» er fra bibelens sanne lære.

Da blir neste spørsmål: Hvem er så denne Kenyon som er Hagins læremester? Kenyon var fra 1882 årene student ved Emerson College of Oratory i Boston Massacussets. Emmensons College ble grunnlagt og ledet av Charles Wesley Emerson. Emerson er blitt kalt en religionssamler. Det han sto for var en sammenblanding av Platonisme, Swedenborgianisme, Herbert Spencers sosial-darwinisme, Unitarisme, New England Transendendtalisme. Dessuten hadde han en kvasi-darwinistisk oppfatning av menneskets religiøse utvikling. Vi ville utvikle oss til å bli guder.

Emerssons åndelige konglomerat (sammenblanding) tilsvarer tankene i religionsdannelsen «New Thought». På dette lærestedet kom altså Kenyon (Hagins læremester) i kontakt med den okult-religiøse oppvåkningen som preget USA i slutten av 1800 tallet. Han kom i kontakt med en tankeverden som skulle prege ham for livet. Denne tankeverden hadde sin grobunn, ikke bare i «New Thought», men også i flere andre religionsdannelser. Disse nye religionene kalles de «metafysiske kultene». De kan også kalles for de ny-gnosistiske religionene.

De «metafysiske kultene» hadde en felles grunnforestilling: Når du tenker riktig forandrer det den fysiske virkeligheten. De hevder at inne i deg har du enorme mentale ressurser. Når du lærer å bruke dem riktig vil du bli herre over sykdom og fattigdom og all annen elendighet i den fysiske verden. Det metafysiske – det som er over fysikken – altså sjelen din og den «åndelige verden» som sjelen din kan få tilgang til – det kan kontrollere hele tilværelsen.

Denne grunnforestillingen har – som vi skal se senere – røtter like tilbake til gnostisismen som var kristendommens erkefiende i den første kristne tid.

Sentrale lærepunkter i denne bevegelsen

New Thought

Religionsdannelsen New Thought (=”Ny Tanke”) er ikke så godt kjent her i Skandinavia. Dens hjemland er USA. Denne religionen var det altså Kenyon lærte å kjenne på Emerson College.
Grunnleggerne var Warren Felt Evans, Julius og Annetta Dresser, og deres sønn Horatio W. Dresser. Det var i 1870 og 80årene religionen tok form.

En av Kenyons klassekamerater på Emerson College: Ralph Waldo Trine, ble New Thoughts store ideolog, og er den som klarest utviklet hva denne religionen står for. I USA kalles gjerne New Thought for ”the Religion of Peace, Power and Plenty” ”Fredens, Kraftens og Overflodens Religion”. Den forespeiler tilhengerne sine indre fred og ytre velstand gjennom hjelp til å beherske guddommelige krefter. Et større oppslagsverk begynner beskrivelsen av den slik: ”En religion som i mange av sine synspunkter er i slekt med Christian Science, eller troshelbre­delse. Ralph Waldo Trine sier i sin bok ”In Tune With the Infinite” (1897): ”Det å innse vår egen guddommelighet og vår egen nære rela­sjon til det Universelle, det er å kople vårt eget maskineris drivrem til Universets store kraftgenerator. 

Helt sentralt i New Thought står forestillingen om at mennesket er av guddommelig natur. Det er innsikten i dette faktum, som er nøkkelen til frelse. Men samtidig mangler denne religionen troen på en personlig Gud. Gud er snarere en upersonlig, universell kraft: et stort Sinn (”Mind”) som blir aktivisert av våre tanker og vil aktualisere dem over i konkret form. New Thought var et system av kultisk tro som lærte at sann virkelighet er av åndelig natur, at det åndelige er årsaken til alt som fysisk skjer, og at det menneskelige sinn, gjennom positiv mental holdning og positiv bekjennelse, har makt til å skape sin egen virke­lighet: Enten helse og rikdom, eller sykdom og fattigdom.

Gnosticismen

Vi skal her også ta en liten avstikker helt tilbake til Gnosticismen, Gnostisismen oppsto i før-kristen tid. Nøkkelord i denne læren er «Erkjennelse og innsikt»

Selve navnet kommer av det greske ordet ”gnosis”, som betyr ”erkjennelse” eller ”innsikt”. Og det gir oss straks en nøkkel til å forstå hva det dreier seg om: Gnosticismen tilbød en kunnskap fra Gud på et høyere plan, en innsikt i guddommelige mysterier som vanlige folk ikke kunne oppnå. Erkjennelse og innsikt var nøkkelor­dene i bevegelsen.

Det var mange retninger innen gnosticismen, eller ”gnosis”, som den rett og slett kaltes på Det nye Testamentes tid. Men allerede i NT ser vi at gnostiske retninger oppleves som en hovedmotstander av kristendommen. I 1 Tim 6,20-21 sier Paulus følgende: Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakk og fra «innvendingene fra den såkalte erkjennelse; med urette bærer den dette navn. 21 Visse folk har bekjent seg til den og har forvillet seg bort fra troen».

To gnostikere hvis lære hurtig ble en kraftig utfordring for kir­ken, var Valentinus og Basilides som levde cirka 100 år etter Kristus. Kirkefaderen Ireneus (ca. 130-200) er den som for alvor tok opp kampen mot gnosticismen. Hans bok ”Adversus Haereses”  (Mot Vranglærerne) er en skarpsindig grenseoppgang mellom denne formen for religiøsitet og tradisjonell kristendom. 

Kalte seg kristendom

Et hovedproblem i forholdet mellom kirken og gnosticismen, var at gnosticismen gav seg ut for å være kristendom, og det enda en kris­tendom av forbedret merke. Gnostikerne påberopte seg hemmelige overleveringer fra Jesus og apostlene, og markedsførte egne, gnos­tiske ”evangelier”.

Men alle deres merkverdige spekulasjoner avslørte at dette var en religion langt fra bibelsk kristendom: 

Bare det åndelige viktig

De anså det materielle for å være noe nedrig og mindreverdig: Det åndelige var det eneste verdifulle. I deres underlige verdensbilde troner det øverst i tilværelsen en åndelig urkraft. Det er den høyeste gud. Men under denne guden opererer andre guddommer igjen. En av dem er angivelig jødenes skapergud Jahve. Etter gnostisismen blir jødenes skapergud nærmest som djevelsk å betrakte, ettersom han altså har belemret verden med den hemsko som heter det materielle.

Tredeling av mennesket

Videre delte gnostiskerne menneskene i tre kategorier: ”Hylikere”, ”Psykikere” og ”Pneumatikere”. Dette tilsvarte at ifølge deres menneskesyn var hvert menneske et tredelt vesen: Kropp, sjel og ånd.

”Hylikerne” var de ”kjødelige” menneskene, som bare brydde seg om det materielle. ”Psykikerne” var et hakk bedre, de var opptatt av de mer sjeleli­ge verdiene. Men bare ”Pnevmatikerne”, de ”åndelige”, var istand til å oppnå frelse. Og bare gnostikerne var istand til å heve seg til ”pnevmatikernivået” der mennesket egentlig er en gud på jorda. For ånden er av samme natur som Gud bokstavelig forstått. 

Frelsen

Forløsningen fra verden gikk ut på dette: Å kjenne til hvordan sjelen kan stige opp gjennom alle himlene, eller ”sfærene”, og inn til den høyeste Gud. Gjennom kunnskap og innsikt i guddommelige hem­meligheter kunne man lære det. Basilides (en lærer på gnostisismens tid) lærte at Jesus var prototypen på et slikt ”åndelig” menneske: Frelsen kunne vinnes ved at man, gjennom Hans ord, våknet til bevissthet om sitt innerste vesen, ånden, og slik kunne stige opp i den åndelige verden.

Andre gnostiske skrifter brakte magiske trylleformularer, pass­ord, til bruk under denne oppstigningen. I tillegg til slike synspunkter, opererte også gnostikerne med innvielser og ”sakramenter”: Noen retninger regnet med 3 slags dåp: Vanndåp, ilddåp og åndsdåp. Også en slags nattverdimitasjon fore­kom.

Gjennom århundrene har den kristne kirke helt fra Ireneus avvist gnosticismen. Men dens tanker og ideer har levd som en understrøm i hele den vestlige verdens åndshistorie. Nå og da har den nådd overflaten: Som hos Paracelsus, Mesmer og som hos Quimby.

 Det som nå viser seg, er at Essek W. Kenyon, Kenneth Hagins lære­fader, har en lære som er merkelig lik det som læres i New Thought, Unity og Christian Science.

Det er merkelig, for Kenyon tar uttrykkelig avstand fra alle de metafysiske kultene. Ikke desto mindre: Gang etter gang lærer han det samme som kultene lærer. Han gjør seg til talsmann for deisme: Universet er styrt av uper­sonlige åndelige lover istedenfor en personlig handlende Gud.


Han lærer deifisering: Mennesket gjøres til en gud: ”Gud med­deler sin egen natur til den menneskelige ånd”. ”Gud blir en del av vår bevissthet”. Og han snakker om den ”åndelige virkelighet” som står over og styrer den materielle, slik som Mary Baker Eddy gjør.

Det foreligger også vitnesbyrd fra Kenyons nære medarbei­dere om at han leste Mary Baker Eddys skrifter og erklærte at det var ”mye å lære hos henne”.

I den følgende framstillingen nedenfor kan du se historien og bakgrunnen for trosbevegelsens opphav og dens utvikling helt tilbake til Gnostisismen som altså var kristendommens verste fiende:

  • Gnostisismen (første kristne tid)
  •       Paracelcus (15. århundre)
  •            Anton Mesmer (18. århundre)
  •                   P.P. Quimby 1802-1866
  •                          Emmersen College, Boston
  •                                  Essek W. Kenyon 1867-1948
  •                                         Kenneth Erwin Hagin 1917- 2003 (trosbevegelsens far)                   

Parallelle samfunn og bevegelser med samme skygger

De ferreste er nok heller ikke klar over hvilke forgreninger trosbevegelsen har. Her finner vi navn som Norman Vincent Peale, Robert Schuller og Paul Youggi Cho. Undersøkelser har også vist disse personene står for de metafysiske kultenes tankegang. Det samme gjelder den såkalte profetvekkelsen med sentrum i Kensas City, og den nyeste parallbevegelsen som har navnet «Torontovekkelsen».

Alle disse personene har felles trekk. Har skal nevnes uttrykket «den positive tenkningens makt» 

Robert Schuller som er en av USA’s mest kjente TV-predikanter og mannen med Krystallkatedralen i California. Hans budskap er ”mulighetstenkningen”: ”Possibility Thinking”. Schullers tankeverden er de gnostiske religionsdannelsenes tankeverden. Schuller sier: ”Jesus kjente sin verdi: Hans suksess ga næring til hans selvaktelse… Han led korset for å hellige sin selvaktelse. Og han bar korset for å hellige din selvaktelse…” Og et annet sted: ”Jeg tror ikke noe som er gjort i Kristi navn… har vært mer destruktivt… enn å prøve å gjøre folk oppmerksom på sin fortapte og syndige tilstand».

Min kommentar: Dette er ikke noe annet enn ren vranglære i forhold til hva bibelen sier. Bibelen sier at alle har syndet og fattes Guds ære.

Paul (David) Yonggi Cho
Den kanskje viktigste ”søsterkirke” til Trosbevegelsen er den som er grunnlagt av dr. Paul
Yonggi Cho i SørKorea: Yoido Full Gospel Church i Seoul. Selv om Cho’s utgangspunkt er en kombinasjon av tankegods fra Østens religioner, bl.a. Soka Gakkai, og kristendommens tanker, er hans nære forbindelse med ”positiv tenkning” og ”mulighetstenkning” helt åpenbar: Cho sier at det å tenke positivt, tale positivt og visualisere positive bilder, er nøkkelen til fram gang og suksess på alle områder. Og den som har skrevet forordet til den engelske utgaven av Yonggi Chos bok ”Den Fjerde Dimensjon”, er da også nettopp Robert Schuller. Alle disse tre har en høy stjerne i Trosbevegelsen. Paul Yonggi Cho regnes av trosforkynnerne direkte som del av bevegelsen. Hans bøker markedsføres aktivt av dem. 

Fra okkulte kilder

Men tilbake til Kenyon/Hagins Trosbevegelse: Via Kenyon er altså sentrale elementer i Trosbevegelsens tankegods hentet fra Christian Science’s, Unity’s og New Thoughts tankever den. Den bærende ideen der er den, at i din tanke (”New Thought” = ”Ny Tanke”), ditt sinn, din ”ånd” ligger en kraft, et potensiale til å forandre den fysiske virkeligheten. Denne ideen er ikke hentet fra Bibelen. Derimot er den selve grunntanken i slikt som hinduismen og gnosticismen.

Ideen kommer altså fra ikke-kristne, okkulte kilder. Men derav følger at også TBs bærende tanker er hentet fra okkulte kilder. Hvordan det påvirker enkeltelementene i TBs undervisning, skal vi se på i det som nå kommer.

Sentrale lærepunkter
Det finnes ingen ”Trosbevegelsens lære”. Skal en finne ut noe hva de står for er man
henvist til å observere selv og lese bøkene som tilbys samt lytte til forkynnelsen og snakke med «avhopperne»

Mange seriøse aktører har satt seg grundig inn i trosbevegelsen. Det som følger nedenfor er de mest sentrale punktene i trosbevegelsens lære. Rekkefølgen tilsvarer den betydningen de synes å ha i ”systemet”.


Det som her er beskrevet er et totalbilde av hva som blir skrevet og forkynt gjennom bevegelsens spredning av hva de står for gjennom forkynnelse, utgivelse av bøker, videoer og kassetter.


Læren om ånd, sjel og kropp

Den innerste kjerne i trosforkynnelsen, det ”lærepunkt” som alt står og faller med, er læren om at mennesket er et tredelt vesen der hver del har helt spesielle egenskaper. Mennesket er oppdelt i ånd, sjel og kropp, som hver for seg har nøye definerte funksjoner, sier trosforkynnerne.

På undervisningsplanene til bibelskolene i bevegelsen har undervisnignen om ”ånd, sjel og
kropp” en fremtredende plass. Avhoppere forteller om den vekt som blir lagt på det.
Predikanter forteller hvordan innsikt i dette kan forvandle våre liv. Læren gjennomsyrer Kenneth Hagins arbeider, og finnes mest konsentrert i bøkene ”Menneskets tre dimensjoner” (1973) og ”Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd (1978).

Den fremholdes med stor klarhet av Lester Sumrall i ”Det hele menneske” (1984).
Sten Nilsson ved Livets Ord i Uppsala forteller i ”Magazinet” nr. 7/89 at hans bok ”Befria mitt folk” (1984) rimeligvis var den første som presenterte svensk kristenhet for undervisningen om ”ånd, sjel pg legeme”. Ifølge denne boken er denne tredelingen en forutsetning for å forstå hva det er å være ”en ny skapning”. 

Sten Nilsson forklarer tredelingen slik: Ånden er ”kongen”, sjelen er ”tjeneren”, og kroppen er ”slaven”. De to siste utgjør tilsammen ”kjødet”, eller det ”sjelslige” menneske (”den själiska manniskan”). Kroppen, ”slaven”, omfatter den rent fysiske delen av oss, med de fem sansene og inntrykkene fra dem.

Sjelen, ”tjeneren”, omfatter tanke, følelse og vilje. Ånden, ”kongen” derimot, er den som er rettferdiggjort, og født på nytt, som har åpenbaringskunnskap fra Gud, Guds ledelse, Åndens frukt og Åndens gaver. I Hagins skrifter finner vi gang etter gang denne satsen: ”Mennesket er en ånd som har en sjel og bor i en kropp”. (Dette er nøyaktig de samme ordene vi finner i gnostisismens lære) En guddommelig ånd et overnaturlig vesen.

Poenget med denne læren er at menneskets ånd er av samme natur som Gud, som er ånd.
Denne øverste del i mennesket, som altså er vår identitet, det vi ER, setter oss i Guds egen ”klasse”, vi er ”helt ut identifiserbare med Gud”. 

Dette blir forklart slik: Adam var skapt med Guds natur i sin ånd, til å være verdens gud. Men i syndefallet mistet han denne retten. Da ble menneskene Satans barn. De døde åndelig, og fikk Satans natur i sin ånd. Men takket være Jesus, den andre Adam, er det slik at når mennesket blir født på ny, får det tilbake den posisjon det hadde i skapelsen: Menneskets ånd får tilbake guddommelig liv igjen:

Den Hellige Ånd har forenet seg med menneskets ånd på en måte som gjør grensene mellom dem vanskelig å trekke, og mennesket blir altså en ny skapning i den forstand at man blir et helt nytt vesen: Et overnaturlig åndevesen.

Ulf Ekman sier det slik : ”Det innebär egentligen att du går omkring och så att säga har en
atombomb boende i dig, och att all den kraft som Gud sjalv äger, har blivit deponerad i din
ande, genom att den helige Ande har kommit inn i dig. Gud själv har tagit sin boning i dig och lever i dig. Det innebär att du har tillgång till all den kraft som Gud har, all den styrka som Gud har och all den kärlek som Gud har. Det finns deponerad i dig, och Gud vill hjälpa dig att förlösa det genom dig. … Om du börjar inse vad det innebär att du … har din identitet i vad Gud har lagt in i dig genom den helige Ande, då förlöses ett liv i dig som är övernaturligt”. ”Dere er guder”

I mai 1986 hadde BobbyJean Merck et seminar på Livets Ord i Uppsala, under temaet: ”Dere
er guder”! Og hun er ikke alene. Kenneth Copeland sier: ”Det er ikke slik at du har en Gud som bor i deg: Du er en gud!” (The Force of Love, tape BCC56). Frederick Price skriver: ”Jeg tror at … Gud gjorde mennesket til en gud, en gud under Gud. (Brev til Dave Hunt 25.08.82). Charles Capps skriver: ”Jesus sa: ”Dere er guder”. Med andre ord så var Adam jordens gud…

Mennesket ble skapt til å være gud over jorden”. (Brev til Dave Hunt 04.06.82).
Robert Tilton skriver: ”Du er … en skapning av Guds slag. Fra begynnelsen av var det
meningen at du skulle være som en gud i verden. Mennesket ble skapt av Gud for å være
denne verdens gud.” (God’s Laws of Success, s. 170171.) John Lake skrev: ”Mennesket er ikke en skapning som er skilt fra Gud. Det er tvertimot en del av Gud.

Gud vil at vi skal være guder..” (Lindsay: Sermons by Dr. John G. Lake, s. 2021).
Earl Paulk skriver: ”Presis som hunder føder valper og katter føder kattunger, så føder Gud
små guder. Før vi forstår at vi er små guder og begynner å handle som små guder, kan vi ikke gi uttrykk for Guds rike.” (Satan Unmasked, s. 9697.)”

Kenneth Hagin sier: ”Gud har laget oss så like ham selv som mulig… Han gjorde oss til samme slags vesen (same class of being) som Han selv er…. Den troende kalles Kristus. Det er dét vi er: Vi er Kristus!” TB anser denne tredelingen, og rollefordelingen mellom delene, som en ny og revolusjonerende oppdagelse. Men denne læren er nok langt fra ny. Og den mangler framfor alt bibelsk basis. Trichotomi en gammel vranglære. 

I teologihistorien har denne læren om hva et menneske er, fått betegnelsen ”trichotomi”. Dette er et gresk ord som betyr ”tredeling” eller ”oppsplitting i tre deler”. Vi kan følge den helt tilbake til Platon, lenge før kristen tid. Tredeling av mennesket var et viktig element i gresk ikke-kristen tankegang. På NT’s tid var kristendommens hovedfiende gnosticismen, som vi har sett.

Gnosticismen er blitt kalt en av de fire grunnpilarene under Vestens okkultisme. Og en hjørnesten i gnosticismen er nettopp den samme tredelingen av mennesket:

”Mennesket blir (i gnosticismen bl.a) ansett som et tredelt vesen. Av legeme, sjel og ånd er ånden det evige og uforgjengelige, og av samme substans som Gud. Målet med den okkulte utvikling (innvielsen) er å vekke den sovende ånd…”

En annen forsker sier det slik: ”Menneskets sanne Selv er (i Gnosticismen) differensiert ikke
bare fra kroppen og dens sanser, men også fra sjelen. Gnosticismens antropologi er derfor
trichotomisk. Den adskiller kropp, sjel og Selv.” 

Men en slik lære om mennesket kunne ikke aksepteres av den kristne kirke, fordi den kolliderer med Skriftens samlede vitnesbyrd: Den visker ut forskjellen mellom Gud og menneske, gjør mennesket til en gud, og lyder presis som en løgn som menneskeheten tidlig fikk seg servert: ”Dere skal bli som Gud”! (1 Mos 3,5). Om mulig enda mer alvorlig er dette: Det ødelegger bildet av Jesus for den troende. Jesus er jo blitt ”sine brødre lik” (Hebr 2,17). Samtidig som han er sann Gud, er Han også sant menneske, Men hvis Jesus som menneske er tredelt slik som TB sier, så får det skjebnesvangre konsekvenser for forståelsen av hvem han er. Det skal vi se litt nærmere på senere.

Derfor er da også Trichotomien blitt avvist av ikke mindre enn fem store kirkemøter! Men det er en stund siden sist nå, derfor ser det ut som mange har glemt at dette er en vranglære. 


Hva Bibelen sier:

Bibelen kjenner ingen slik oppsplitting av mennesket som Trosbevegelsen og gnostocismen lærer. I Bibelen er mennesket en helhet, som kan betraktes fra for skjellige synsvinkler: Fra en side sett er det legeme, kropp, kjød. Fra en annen side sett kan det kalles en ”levende sjel”. Fra en tredje kan det kalles ”ånd”. Men det er alltid bare aspekter ved ene og samme helheten. For grensene mellom begrepene er flytende. ”Sjel” og ”ånd” brukes ofte om hverandre.

Vi finner ikke noe sted i bibelen at mennesket ”er” en ånd som ”har” en sjel og ”bor i” en kropp. 1 Tess 5,23 er det eneste sted i Bibelen der ordene ”ånd, sjel og legeme” står sammen. Og ikke engang der finner vi noen oppsplitting og gradering av menneskelige bestanddeler.

Tvertimot, det er nettopp menneskets enhet og helhet som er poenget der: De tre står på linje: Også ånden trenger å ”bli bevart”! Men da er jo ikke ånden noe mer ”guddommelig” enn kroppen er.

Å henvise til dette stedet som belegg for at trichotomien skulle være en bibelsk tanke, slik trosforkynnerne gjør, er absurd. Når Bibelen beskriver mennesket, skjer det da også vanligvis ved hjelp av en ”todeling”: Ved hjelp av ordpar som ”ånd/kropp” (1 Kor 5,5; Jak 2,26; Rom 8,10) eller ”sjel/kropp” (Matt 10,28; 1 Kor 7,34; 2 Kor 7,1), eller ”ytre menneske / indre menneske” (2 Kor 4,16, Rom 2,28 f).

Og hovedsaken i Skriften er, at om du ser det udelelige mennesket fra to synsvinkler, eller fra tre synsvinkler, så er mennesket under alle omstendigheter for det første en enhet, og for det andre en skapning. Det er ikke et åndelig gudevesen i Guds klasse og identifiserbar med Gud.

Når Jesus siterer Sal 82,6 og bruker uttrykket: ”Dere er guder..” (Joh 10,34), så må det forstås av sammenhengen: De dommerne det er snakk om i Salme 82 kunne kalles ”guder” i denne sammenhengen, fordi de, i kraft av Guds kall (”de som Guds Ord kom til..”), hadde fått delegert en flik av Guds egen myndighet til å råde over liv og død, helse og eiendom, nemlig som dommere.

Men hvis dette nå er slik, sier Jesus, så må vel ”han som Gud har helliget og sendt” ha lov til å kalle seg Guds sønn! Jesus resonnerer ”fra det mindre til det større” om sin egen Messias-gjerning. Hans ord er langt fra noen guddommelig forklaring av alminnelige
mennesker.

Da folk i Lystra ville tilbe Paulus og Barnabas som guddommelige vesener, ropte Paulus: ”Hva er det dere finner på, folk: Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere!” (Apgj 14,15). At vi skal ”få del i guddommelig natur” (2 Pet 1,4) er helt klart et løfte som først skal leves ut i evigheten. Det framgår av sammen hengen.

At den kristne er ”en ny skapning i Kristus” (2 Kor 5,17), betyr at fordi vi tror på Jesus og hører ham til, har vi løfte om å få del i oppstandelsen sammen med ham: Helligånden som har gitt oss troen, er pantet vårt på det. Vi er i Ham nå, ”Det gamle er borte, se, det nye er blitt til”, ”Vi er gått over fra døden til livet” (1 Joh 3,14), men samtidig ”er vårt liv skjult med Kristus i Gud” (Kol 3,3), og ”Det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli”, (1 Joh 3,2).

At vi skulle være overnaturlige åndevesener fordi vi er en ny skapning, er hentet ut av løse luften. Tvertimot, det vi er skapt til, er noe så jordnært som å leve gudfryktig i hverdagen: ”Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem” (Ef 2,10).

At vi har fått ”den Ånd som er fra Gud” (1 Kor 2,12), og ”Ånden som pant” (2 Kor 1,22) osv.,
betyr ikke at vi er blitt ”av Guds klasse”. Men det betyr at vi på forskjellige måter får erfare at den Hellige Ånd ved Guds nåde har grepet inn i våre liv, gitt oss troens gave og Åndens frukt og Åndens gaver, og at Han i Ordet og bønnen gir oss en forsmak på den salighet som skal bli. Det betyr ikke at ens ”ånd” nå har fått direkte påkopling til himmelen, så en kan
leve et overnaturlig liv her i verden. Kristendom er ikke himmelen på forskudd.

Men en gnostisk/okkult ”åndsjellegeme”lære kan forlede folk til å tro både det og mye annet sørgelig. Når så mange får problemer i TB, så er nok dette lærepunktet en nøkkel til å forstå hvorfor. Det er god grunn til å anta at dette er den grunnleggende giftsprøyten som TB planter i ”trosprogrammet” hos tilhengerne sine.

Hvilken betydning får dette i forhold til troen på Jesus Kristus

Det neste som kommer på spill med trosbevegelsen, er troen på Jesus Kristus slik som Bibelen forteller om Ham og kirken vitner om Ham i sin bekjennelse. Kristne har alltid trodd på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, sann Gud av sann Gud, som ble menneske av kjøtt og blod, og hvis forsoning og seier fant sted på korset og i oppstandelsen.

Trosforkynnerne snakker derimot om en Jesus som er et gjenfødt menneske og hvis forsoning fant sted i helvete, der han hadde Satans natur. Ikke Guds Sønn på alle måter.
Noe av det aller mest sentrale i trosforkynnelsen er jo at vi er blitt ett med Gud i vår ånd, vi er blitt identiske med Jesus, vi kan gjøre det han kunne, ja ”større ting enn det”.

Når Bibelen taler om at menigheten er Kristi legeme (jfr. Rom 12,4 ff), så utlegger trosforkynnerne det slik at det er den enkelte troende som er Kristi legeme på jorda, noe som slett ikke står. Dette utvikler Hagin helt logisk videre slik: ”ethvert gjenfødt menneske er en inkarnasjon (= av Gud i kjøtt og blod)”, og: ”den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus fra Nazareth”. 

Men Jesus er jo Guds sønn? Ja, det er et problem for trosforkynnerne: Det truer med å
underminere hele læren om alt det som den gjenfødte ”kan”. Derfor ser vi at Hagin innfører et skille mellom hva Jesus ”er” og hva han er ”som en person i tjeneste”: ”Han som Guds Sønn er en ting… Han som person i tjeneste er noe annet. Han tjente ikke som Guds sønn. Han tjente som et vanlig menneske salvet med Den Hellige Ånd”.

Poenget for Hagin er at det var ved Den Hellige Ånds salvelse Jesus gjorde alt det mektige han gjorde, og at hans status som Guds sønn ikke hadde noe med saken å gjøre. Og han runder av kapitlet slik: ”Herren Jesus Kristus hadde Den Hellige Ånd i fullt mål,…og han er vårt eksempel til etterfølgelse”.

Men om dette ligger uhyre nær fornektelse av at Jesus er sann Gud, så er det i forsoningslæren at Trosbevegelsens syn på Jesus for alvor skiller lag med resten av kristenheten; ”JDS” læren.

Denne forsoningslæren har internasjonalt fått betegnelsen ”J D S” ”Jesus Died Spiritually”,
”Jesus Døde Åndelig”. Tanken bakom er det dualistiske og metafysiske verdensbildet som bl.a. Christian Science har: Synd og sykdom er egentlig av åndelig opprinnelse, det er et åndelig problem i den ”åndelige verden”. Og når så Jesu forsoning skulle hanskes med dette åndelige problemet, var det følgelig ikke nok at forsoningen skjedde med hans fysiske kropp og fysiske død på korset. Derfor lanseres dogmet om ”Jesu åndelige død” og ”forsoningen i helvete». 

Det som også ofe brukes som skriftbelegg fra trosforkynnerne om at Jesus døde åndelig er det som står i Peters 1. brev 3:18: «han som led døden i kjødet men ble levendegjort ved Ånden». Trosforkynnerne lærer at Jesus ble levendegjort i Ånden, idet de sier at blir man «levendegjort i ånden»  beviser dette at man først må ha vært død i ånden før man kan bli levende. Dette er feil. Grunnteksten sier klart og tydelig at Jesus ble levendegjort «ved» Ånden og ikke «i» Ånden slik trosforkynnerne hevder. 

Hagin belærer oss:

Åndelig død betyr adskillelse fra Gud». Åndelig død betyr også å ha Satans natur … Jesus smakte døden den åndelige død for ethvert menenske. Synd er mer enn en fysisk handling, det er en åndelig handling. Han ble det som vi var, forat vi skulle bli slik som Han er… Nede i lidelsens fangehus i selve helvete oppfylte Jesus lovens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder. Gud i himmelen sa: Det er nok. Så reiste han Ham opp. Han brakte hans ånd og sjel opp og ut av helvete. Han reiste Hans legeme opp fra graven, og Han sa: ”Du er min sønn, i dag har jeg født deg”. Hvilken dag? ..

Den dagen Han ble født. Den dagen han ble oppreist. Så var det den dagen, da, at Han arvet et herligere Navn! – Og Copeland sier: ”Jesus gikk inn i helvete for å befri mennes- keheten fra straffen for Adams høyforræderi… Da Hans blod ble utøst på korset, var det ikke DET som gav forsoning… Jesus hadde tre fryktelige dager og netter… for å skaffe deg og meg tilbake våre rettigheter hos Gud”. Og vi tar med oss Sten Nilsson: ”Jesu svåraste lidande, som vår ställföretradare, begynte efter döden i dödsrikets pinorium… Där betalade han det verkliga priset för vår återlösning…”. Stikk i strid med Skriften.


De fleste troslærerne markedsfører denne læren, mer eller mindre aktivt. Formodentlig tror de at den lar seg utlede av ordet om at ”Jesus ble gjort til synd for oss” (2 Kor 5,21). Men det lar seg ikke gjøre. Tvertimot er ”JDS”læren stikk i strid med Skriften. For å komme med en slik lære, er å gjøre Jesus til en løgner: Jesus sa nemlig at forsoningsverket ble fullført på korset, i og med hans legemlige død: ”Det er fullbragt!” (Joh 19,30). Ikke etter tre dager, men der og da, ved korsets død, åpnet paradisets porter seg for Ham så han kunne si til røveren: ”I DAG skal du være med meg i paradis” (Luk 23,43).

Og Jesus overgav ikke sin ånd til Satan, men til Faderen; ”I dine hender overgir jeg min ånd…”(Luk 23,46). Det er ikke fra Bibelen tankematerialet til ”JDS”læren er hentet, men en lære fra kultenes tankeverden. Essek Kenyon var en meget aktiv talsmann for denne læren. Hagins lærefader har skrevet en egen bok om emnet, med den megetsigende tittelen: ”Hva hendte (på veien) fra korset til tronen”.


Han sier f.eks.: ”Alt som Kristus brakte som vår stedfortreder, det brakte han i sin Ånd. Det var hans ånd som ble gjort til synd. Det var hans ånd som led dommens pine på menneskehetens vegne. Det var hans ånd som ble erklært rettferdig … Det var hans åndelige oppstandelse som har brakt menneskeheten forløsning. Mennesket er så bundet av sansekunnskap at det bare har sett Kristi fysiske lidelser på korset. Det var noe uendelig mye mer enn det”.199


Men når Kenyon snakker om ”sansekunnskap” som motsetning til sin nye oppdagelse
”åpenbaringskunnskapen”, så har vi sett tidligere hva dét betyr. Det er forestillinger hentet fra samme åndelige jordbunn som f.eks. Christian Science oppsto på: Den ekstreme dualismen / spiritualismen: Alt er ånd. Den fysiske verden, Guds skaperverk, er bare et sansebedrag, sier Christian Science rett ut.


Og Mary Baker Eddy er på linje med Kenyon: Hun hevder også at Jesu fysiske død ikke kan
bringe forsoning: ”Jesu fysiske blod var ikke mer virksomt til å rense fra synd da det ble utgydt på forbannelsens tre enn da det fløt i Hans årer”. 200 Så om TB’s forsoningslære ligger langt fra kristendom, så er den desto bedre Christian-Science-”teologi”.

Og rotsystemet under denne læren strekker seg like tilbake til gnosticismen. Selve forutsetningen er jo trichotomien: at også Jesus er et vesen som er splittet i tre deler, der åndsdelen er hans egentlige, guddommelige jeg: Poenget med Jesus, han som ”ble oss lik”, er at han også, akkurat som oss andre, er et overnaturlig åndevesen. En splittet Kristus om hovedmotstanderen til den første kristendom, gnosticismen, heter det i et standardverk:

Satt på en fellesnevner: De gnostiske teologene foretok en oppdeling av den kristne Forsoner i to helt se parate vesener, nemlig den jordiske og forgjengelige Jesus fra Nasareth og den himmelske og evige Kristus”.201 Slik skiller Trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen: Det den ”fysiske Jesus” gjør, er uten betydning for frelsen.


Kristus blir på en merkelig måte splittet for den troendes øye: Vi får på den ene side en
”ebjonitisk” Jesus: Satansnaturmennesket som må gjenfødes, og på den annen side en
”doketisk” Jesus: åndevesenet, der kroppen bare er med for syns skyld, uten noen betydning. 

Og dette er også nyreligiøsitetens bilde av Jesus: Innenfor New Age, og såvel i teosofenes som antroposofenes skrifter, nevnes Jesus ustanselig. Men det skilles skarpt mellom ”mennesket Jesus” og hans gjerning, og ”Kristusen Jesus”: Åndevesenet som gjennom jordelivet utviklet sin ”kristusbevissthet” inn i den høyere erkjennelse
som gjorde ham til herre over naturkrefter og liv og død, slik at han nå er ”en av de opphøyde Mestere”: Og poenget også for new-age’erne er dette: Slik som det skjedde med Jesus, slik kan alle mennesker, gjennom innsikt og ny erkjennelse, utvikle seg til å bli overmennesker med ”Kristusbe vissthet”. Også vi er jo åndevesener!
Verken sann Gud eller sant menneske…

I TB har vi for oss en lære om Jesus Kristus som tegner Ham opp for oss som verken sann Gud eller sant menneske. Når han får ”Satans natur” i helvete og må ”gjenfødes” derfra som et vanlig menneske og slik er ”helt og fullt identifiserbar” med deg og meg, så er han ikke lenger sann Gud verken Guds sønn ”i kraft” eller i noen som helst bibelsk forstand, uansett hvor mye TF ellers kaller ham Guds sønn. Det blir et tomt uttrykk.

Men i virkeligheten fornektes også Jesus som sant menneske, i og med at inkarnasjonen i kjøtt og blod de facto fraskrives sin verdi i frelsesverket: Det var ikke med sin kropp på korset, og med sitt blod, at Jesus fullførte frelsesverket. Det var som angivelig ”åndevesen” i helvete, at Jesus gjorde det.

Slik blir trosbevegelsens Jesus verken sann Gud eller sant menneske, men et trichotomisk
kvasimenneske av gnostisk opphav: Han var en ånd som hadde en sjel og bodde i en kropp han også. Trosbevegelsen forkynner ”en annen Jesus” (2 Kor 11,4). Men læren om denne ”andre Jesus” blir en viktig byggestein i trosbevegelsens tankebygning om at mennesket er guddommelig med guddommelige krefter: For, som Judith Matta sier: ”Hvis Jesus er et gjenfødt menneske som nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, så er jo du og jeg, som også er gjenfødte, like verdige med denne Gud”          

På følgende linker kan du selv se hva denne bevegelsen står for og hva som skjer i deres møter:

Nedenfor følger en oversikt over kildemateriale for denne artikkelen. For de av leserne som ikke forstår eller vil erkjenne hva denne bevegelsen står for, så anbefales det på det sterkeste at leseren går til kildematerialet å sjekker dette selv. Det er svært skremmende at en slik lære og bevegelse kan ha hatt en slik fremgang.

Man må også spørre seg om hvor har de enkelte hyrder for nordens menigheter vært i forhold til å undersøke hva denne læren og bevegelsen står for. Istedet for å gjøre hva bibelen sier om å «granske» så har de uten noen noen fordommer hilst dette fenomenet velkommen i menighetene og sett seg blinde på den fremgangen de har hatt. 

Dersom en slik lære ikke får den enkelte til å vokne opp for hva denne bevegelsen forfekter og står for… ja, da må man faktisk spørre seg om hva som skal kunne serveres av vranglære i nordens menigheter uten at noen reagerer.

9. LITTERATUR


LITTERATUR FRA TROSBEVEGELSEN:


Cho, Paul Yonggi
Be slik Jesus gjorde Hermon, Hovet,1988
Den fjerde dimensjon Logos, Kvinesdal 1980
Cole, Edwin Louis
Kommunikation, sex och pengar Livets Ords Förlag, Uppsala 1989
Maksimal mannlighet Livets Ords F. Uppsala 1988
Copeland, Kenneth
Tungens makt RhemaMedia, Bergen (u.år)
Ekman, Ulf
Kraften i den nya skapelsen Livets Ords F., Uppsala 1987
Tro som overvinner verden Livets Ords F., Uppsala 1986
Gud, staten och individen Livets Ords F., Uppsala 1988
Doktriner Livets Ord Norge, Oppdal 1995
GraafBergling, Linda
Jesus Helbreder og gjenoppretter Logos, Kvinesdal 1987
Hagin, Kenneth E.
Den troendes autoritet Livets Ords F., Uppsala 1987
Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd Agape, Hvittingfoss (u.å.)
Hvordan forstå salvelsen Livets Ord Forlag, Torp 1987
Människans tre dimensioner Livets Ords Forlag, Uppsala 1986
Måste kristna lida? Livets Ords Forlag, Uppsala 1985
Navnet Jesus Logos, Kvinesdal (u.å.)
Rätt och fel tänkande Livets Ords Forlag, Uppsala 1984
Åtte syner av Jesus Livets Ord Forlag, Torp (u.år)
Hartman, Jack
Tro Gud for din økonomi Livets Ord Forlag, Torp 1985
Kaseman, Jim
Troshjelpen Livets Ords F., Uppsala (traktat) 1985
Kenyon, Essek W.
The Hidden Man: An Unveiling of the Subconscious Mind Kenyon’s Gospel Publishing Soc.,
Seattle 1970
What Happened from the Cross to the Throne Ibid. 1945
The Wonderful Name of Jesus Ibid. 1927
Two Kinds of Faith Ibid. 1942
Lea, Larry
Ører som hører Livets Ord Forlag, Torp 1988
Liardon, Roberts
Jeg var i Himmelen Livets Ord Forlag, Torp (u.år)
Invasjonsstyrken Livets Ords Forlag, Uppsala 1989
Ludewyk, Chris P.
Kjærlighet der hatet råder Hermon 1987
Nilsson, Sten
Befria mitt folk Salt & Ljus, Handen 1984
Blodsförbundet Livets Ords Forlag, Uppsala 1986
Osborn, T.L.
Den store kjærlighetsplanen Livets Ord Forlag, Torp 1985
Osteen, John
Regjere som konge i livet Logos, Kvinesdal 1984
Troens ABC RhemaMedia, Bergen 1987
Price, Frederic
Hvordan du kan få sterk tro Livets Ord Forlag, Torp 1987
Sjöberg, Kjell
Åndelige vikinger Hermon 1986
Steele, Ron
Plyndre helvete – Historien om Reinhard Bonnke Logos, Kvinesdal 1986
Sumrall, Lester
Den hela människan Livets Ords Förlag Uppsala 1985
Urquhart, Colin
Personal Victory Hodder & Stoughton, London 1988
The Positive Kingdom H. & S. 1985
Wimber, John (& Springer, K.)
Evangelisering i Ånd og kraft Logos, Kvinesdal (u.å.)
Åleskjær, Åge
Gode nyheter til de syke Livets Ord Forlag, Torp 1986
LITTERATUR OM TROSBEVEGELSEN
Axelsson, Sigbert m.fl
Success med Gud? Verbum, Stockholm 1988
Kristen höger i Sverige? Religion och samhälle 1986:3, Rel.soc.Inst, Stchm 86
Bergem, Anders
Himmelen på forskudd Luther/Credo, Oslo 1987
Brosché, Fredrik
Helhetssynen återupptäckt EFSforlaget, Uppsala 1985
Farah, Charles
Tro eller overtro? Ansgar 1987
Fosheim, Kristin & Aarnes, Helga
Stener for brød Sigma forlag, 1993
Gustafsson, Ove
Religion and Politics in Southern Africa,The Case of the Rhema Bible Church Nordiska
Afrikainstitutet, Stockholm 1989 (Manus)
Hagen, Lise
Følelser på villspor (roman) Lunde Forlag 1995
Hanegraaff, Hank
Christianity in Crisis Harvest House, Egene, Oregon 1993
Horton, Michael Scott (red.)
Power Religion The Selling Out of the Evangelical Church Moody Press, Chicago 1992
Hunt, Dave & McMahon, T.A.
The Seduction of Christianity Harvest House, Eugene, Oregon 1985
Høiesen, Ole Bjørn
OASE i søkelyset Nye Luther, Oslo 1989 *)
Lindholm, Hans & Brosché, Fredrik
Varför är Trosförkunnelsen farlig? EFSforlaget, Uppsala 1986
Matta, Judith A.
The born again Jesus of the Word Faith Teaching Spirit of Truth, Fullerton, CA, 1987
Matzat, Don
Inner Healing: Deliverance or Deception Harvest House, Eugene, Oregon 1987
McConnell, D.R.
A Different Gospel Hendrickson Publ. Peabody, Mass. 1988
Moriarty, Michael G.
The New Charismatics Zondervan Publishing House, Grand Rapids, Michigan 1992
Morrison, Alan
”We All Fall Down” The Manse Market Place, Crich, Derbyshire, England
Nilsson, Fred
Parakyrkligt. Om business och bön i Sverige Verbum, Stockholm 1988
Norlander, Agne
Hellighetens gjenoppdagelse Lunde, Oslo 1990
Reichman, Sven
Det er ikke fra Gud alt som glimrer Rex Forlag 1990
Rydén, Kjell
”Ni skall bli som Gud” Kenyon och Trosförkunnelsen Manuskript, 1984
Silva, Antonio da
Framgångsteologin svärmeri eller väckelse? Teologiska Inst., Uppsala 1984
Swartling, Torbjörn
Tankekontroll Trosbevegelsen slik jeg opplevde den Lunde 1993
Sørbø, Jan Inge
Svar til ein sjaman Det norske Samlaget, Oslo 1988 *)
Wigen, Tore
Tro og lidelse Credo, Oslo 1987
Wikström, Lester (m.fl.)
RIProjektet (6 hefter) Kyrkans Hus, Uppsala 1988
*) I disse bøkene er Trosbevegelsen berørt i forbindelse med be handling av andre temaer.

LITTERATUR FRA OG OM NYRELIGIØSITETEN


Axelsson, Sigbert m.fl
Religionen som samhällsfaktor Regeringskancelliets offsetcentral, Stchm.1987.
Beckford, James A.
New Religious Movements and Rapid Social Change UNESCO 1987
Castaneda, Carlos
The Fire From Whithin Transworld Publ., London 1989
Cumbey, Constance
Regnbuens skjulte farer Hermon 1984
Eddy, Mary Baker
Science and Health With a Key to the Scriptures Trustees, Boston,1875
Enroth, Ronald
A guide to Cults and New Religions InterVarsity Pr. Downers Grove, Ill., 1983
Freij, Torbjörn
New Age: De nygamle løgnene fra Eden Hermon 1988
Groothuis, Douglas
Mot en ny tid? Kritisk søkelys på New Age Nye Luther, Oslo 1988
Hartveit, Karl Milton
Den okkulte løsning Dreyer, Oslo 1988
Hognestad, Helge
Morgendemring en ny spiritualitet Cappelen, Oslo 1989
James, William
Religiøse erfaringer Pios Bogh., København 1906
Jonas, Hans
The Gnostic Religion Boston 1963
Larsson, Bob
Larsson’s Book of Cults Tyndale House, Wheaton, Illinois 1985
Maclaine, Shirley
Going Whithin Bantam Books, New York 1989
Maharaj, R.R & Hunt, Dave
En gurus død Prokla Media 1983
Martin, Walter
The Kingdom of the Cults Bethany Fellowship, Minneapolis, 1977
Matrisciana, Caryl
Guder og ledere i New Age Hermon 1988
Michaelsen, Johanna
Det okkultes magiske skjønnhet Hermon 1988
Molland, Einar
Konfesjonskunnskap Land og Kirke, Oslo 1961
Romarheim, Arild
Moderne religiøsitet Aschehoug, Oslo 1979
Kristus i Vannmannens tegn Credo, Oslo 1988
Rudolph, Kurt
Die Gnosis Göttingen 1980
Spence, Lewis
An Encyclopedia of Occultism New York 1977
Strøm, Håkon
Religioner i dag Aschehoug, Oslo 1983
Trine, Ralph Waldo
In Tune with the Infinite BobbsMerryl Co, New York 1970
Wikström, Lester
Nyandligt Verbum, Stockholm 1978
1 Hanegraaff: «Christianity in Crisis» (s. 29ff og 331ff) har kortbiografier over de største trosforkynnerne pr. 1992: Hagin, Copeland, Benny Hinn, Frederick K.C Price, John
Avanzini, Robert Tilton, Marilyn Hickey, Paul Yonggi Cho, Charles Capps, Jerry Savelle, Morris Cerullo, Paul Crouch.
2 Hørt i Jæren Kristne Senter, Nærbø, okt. 89: Stefan Salomonsson.
3 Hørt i Vennesla Kristne Senter mai 88: Bill Löfbom.
4 Hørt på Livets Ord, Uppsala, sept. 89: Mark Hankins.
5 Mark Hankins, samme sted, samme tid.
6 Hørt i Borg Kristne Senter, Tune, jun.89: Åge Åleskjær.
7 Hørt på Livets Ord, Uppsala, jun. 88: Ulf Ekman.
8 Hørt i Vennesla Kristne Senter mai 88: Bill Löfbom.
9 Hørt på Livets Ord, Uppsala, sept. 89: Ulf Ekman.
10 Hagin: «I Believe in Visions», s. 26.
11 William Branham (1909 1965) var en av de ledende figurene i den såk. «Post World War II Healing Revival» som begynte i 1947 i USA. (Andre forgrunnsfigurer: Oral
Roberts, Gordon Lindsay, T.L.Osborn). Både Branhams lære og helbredelsespraksis hadde klare okkulte overtoner. (Se ellers om Branham s. 25 og 113 her, og i Fred Nilsson:
«Parakyrkligt» s. 201, Larson: «Book of Cults» s. 194 ff.)
12 Hagin: «Hvordan forstå salvelsen», eng. utgave s. 5253.
13 Skolen flyttet i 1974 til Broken Arrow, en liten by like sørøst for Tulsa. Når det gjelder ordet «Rhema»: Se kp. 8. Ordliste.
14 D.R.McConnell: «A Different Gospel», s. 7 ff. Don McConnell er kandidat fra Oral Roberts University i Tulsa, der han studerte teologi og historie. Han arbeider i 1989
med sin doktorgrad ved Amsterdam Frie Universitet, Nederland.
15 McConnell: «A Different Gospel», s.23 og 185.
16 Dette siste var en «intellektualisert form for sjamanisme» (Dave Hunt), som fungerte som opprørsbevegelse mot fundamentalismen i NyEnglandsstatene i forrige hundreår.
Se ellers Dave Hunt: «The Seduction of Christianity», s. 150 ff.
17 Mannen var Charles Mallory, en nær venn av NyEnglandstranscendentalisten Ralph Waldo Emerson. (De to Emerson’ene var forøvrig ikke i slekt.) Se ellers McConnell:
«Different…» s. 39.
18 Lewis Spence: «An Encyclopedia of Occultism», s. 293.
19 Sitert etter Spence: «Encyclopedia…»: «To recognize our divinity and our intimate relation to the Universal, is to attach the belt of our machinery to the powerhouse of the
Universe. Hva læren gikk ut på, finner vi f.eks oppsummert i Encyclopedia Britannicas artikkel om New Thought: «…(den) legger vekt på at Gud er immanent, at mennesket
har guddommelig natur, at Guds kraft er umiddelbart tilgjengelig for mennesker, at universet har åndelig karakter, og at synd og …. menneskelige sykdommer egentlig skyldes
ukorrekt tenkning. …. Mange New Thoughtgrupper legger vekt på Jesus som lærer og helbreder. ….. New Thought har sterke gnostiske undertoner…» (Encyclopedia
Britannica, 15. utgave 1983, bind 13, side 15, min oversettelse.)
20 Dave Hunt om New Thought i «The Seduction of Christianity», s.151.
21 McConnell: «..Different…» s. 41
22 Bob Larsson: «Book of Cults», s.132. Se også Einar Molland: «Konfesjonskunnskap», s. 297.
23 Walter Martin: «The Kingdom of the Cults», s. 35 f., (min oversettelse). I Shepard’s «Encyclopedia of Occultism and Parapsychology», s. 165, heter det om Christian
Science: «På mange måter fremstår Christian Science som en populær versjon av noen av de spesielle synspunktene i den hinduiske Vedantafilosofien, som også betrakter det
materielle som «maya» eller en illusjon.» Christian Sciences hyperspiritualisme har en slående parallell i hinduismen.
24 W. Martin: «The Kingdom of the Cults», s.280.
25 Sitert etter Larsson: «Book of Cults», s. 386.
26 Av litteratur om gnosticismen kan nevnes: Kurt Rudolph: «Die Gnosis», Göttingen 1980; Hans Jonas: The Gnostic Religion», Boston 1963; foruten artikler i leksika.
27 E.W.Kenyon: «Two Kinds of Faith: Faith’s Secrets Revealed», (Kenyon’s Gospel Publishing Society, Seattle, 1942,) s. 17 f. (Sitert etter McConnell).
28 McConnell: «A Different Gospel», s. 25 f.
29 E.W.Kenyon: «The Hidden Man (1970), s. 74 og 137. (Sitert etter McConnell.)
30 McConnell: «A Different Gospel», 25 f.
31 «Vi kan ikke overse den forbløffende veksten hos Christian Science, Unity, New Thought og Spiritismen. … Det som appellerer sterkest ved dem, er det overnaturlige
elementet i den såkalte religionen de frambyr. … Mange forlater kirkesamfunnene fordi de tror at de får mer hjelp av Mrs. Eddy’s undervisning enn de får fra predikanter. De
kan fortelle om hvordan de er blitt helbredet og om hvordan de ble hjulpet i sitt åndelige liv av denne merkelige kulten. … Dette er en utfordring for kirkene.» (E.W.Kenyon:
«The Wonderful Name of Jesus,» (1927), s. 69 f. (Sitert etter McConnell).
32 Kenyon: «Identification: A Romance in Redemption», s. 68. (Sitert etter McConnell).
33 Dave Hunt: «The Seduction of Christianity», s. 152 f.
34 Ibid., s.152 f.
35 Ibid, s. 15.
36 Ibid, s. 16.
37 Se Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s. 352f. Der finner vi mer om Chos lære og hans forbindelse med TF.
38 Artikler om «Kansasprofetene» er kommet i flere amerikanske tidsskrifter i 1990: «Mainstream», «Go Ministries» 1/1990, «Bold Truth Press» 15.03.90 (art. av Pauline
MacPherson). Særlig grundig er en 16siders artikkel i «Media Spotlight» av Albert James Dager. Dager har også skrevet en bok om «The Manifest Sons of God»: «Vengeance is
Ours: The Church in Dominion», (Sword Publishers 1990
39 Thorbjörn Swartling i art. i Fast Grunn 2/95 s.71.
40 «Vårt Land» 24. august 1994
41 Guy Chevraux: «Bli grepet av ilden» s. 29f
42 Chevraux s. 31. Dette foregikk under et møte hos den argentinske trosforkynneren Carlos Anacondia, ifølge magasinet Inside vinteren 94/95, s.19.
43 Guy Chevraux: «Bli grepet av ilden» s. 32
44 Studierektor Tor Johan S. Grevbo i «Vårt Land» 2. oktober 1995
45 Alan Morrison: «We all Fall Down», The Manse Market Place, Crich, Derbyshire DE 45 DD England. Jfr artikkel av Torbjörn Swartling i Fast Grunn 2/95 s. 74
46 Fast Grun 2/95 s. 73, art. av Torbjörn Swartling.
47 Liv Ringvold, manus 1995
48 «But if you want to hear what the Faher is saying to you, you can’t catch it in the system. The traditions aren’t going to give it to you. This conference is not going to give it
to you. … But the only place you’re going to catch what the Father has to say to you, is to seek his face» (Mark Dupont på Oslo Vineyardkonferanse våren 1993,
møtereferat).
49 «Vårt Land» 13. desember 1995
50 Hank Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s. 13: It is sometimes possible to watch 15 minutes of a Faith broadcast and wonder what the fuss is all about, since we may see
and hear nothing worthy of censure. But it is what occurs on minute 16 that ought to rock us on our heels, for it is the fatal error mixed with truth that makes the Faith
movement so dangerous.
51 Som et kuriosum kan nevnes at Benny Hinn har forkynt at hver person i Treenigheten, Faderen, Sønnen og Helligånden, har sin egen ånd, sjel og kropp. Se Hanegraaff:
Christianity in Crisis s. 344.
52 Sten Nilsson: «Befria mitt folk», s. 84 Nilsson forteller også at det var i USA han fant den nye læren: I Atlanta, Georgia fant han skjemaet over tredelingen på en tavle i en
krok, mens han var på vei til et møte. Da var han i USA på studiereise for å bli kjent med «den nye vekkelsen». Han var blitt gjort oppmerksom på den via litteratur allerede i
1950, forteller han. (s. 85).
53 Nilsson: «Befria…» s. 87.
54 Lester Sumrall: «Den hela manniskan», s. 23.
55 Se Sven Reichman: «Det er ikke fra Gud alt som glimrer», s. 21 25, der vi har en meget instruktiv gjennomgang av dette.
56 Ulf Ekman: «Kraften i den nya skapelsen», s. 8.
57 «Ni är gudar,» «Ni är gudar med guddomlig auktoritet» «Ni är gudar med guddomlig natur.». Bandserie BJM 201203, Livets Ord mai 1986.
58 En grundig imøtegåelse av at Joh 10,34 skal forstås slik Capps og TF gjør, finnes i Moriarty: «The New Charismatics» s. 330ff.
59 Sitater fra manuskript av Kjell Ryden, s. 6.
60 Hagin: «Zoë The GodKind of Life (Tulsa 1989), sitert etter Hanegraaff: «Christianity in Crisis», der vi s. 107ff finner en grundig imøtegåelse av «Dere er guder»doktrinen.
Bl.a. gjennomgås Sal 82, som TF bruker som «skriftbevis» sammen med Joh 10,32.
61 Karl Milton Hartveit: «Den okkulte løsning», s. 35.
62 Rudolf Bultmann: «Primitive Christianity in its Historical Setting», (World Publ., New York 1972, s. 163.)
63 Kirkemøtet i Rom 382, Konstantinopel 553, (canon 14) og 869 (canon 11), Vienne 131112, 5.Laterankonsil 151217. (Lexicon fur Theologie und Kirche, Herder 1988, art.:
Trichotomie.) Noen har ment at en kunne finne Trichotomien hos Luther, ut fra løsrevne setninger i hans skrifter. Men Nordens fremste lutherforsker har påvist at det slett
ikke stemmer: Bengt Hägglund: «De homine», s. 62 og 321 f.
64 Se Anders Bergem: «Himmelen på forskudd,» særlig s.45 ff, og ikke minst Fredrik Brosch: «Helhetssynen återupptäckt», s. 150 ff.
65 Hagin: «The Law of Faith», art. i hans tidsskrift «Word of Faith» nov. 1974. (min overs.).
66 Hagin: «Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd», s. 18.
67 Paul Yonggi Cho: «Den fjerde Dimensjon,» s.41 f.
68 Cho: «Fourth Dimension Vol. II,» s.38, (min overs.), sitert etter McConnell.
69 Cho: «Den fjerde dimensjon,» s.42. Se også Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s.82f.
70 «Adam lived under the dominion of Satan whose nature is spiritual death. By his own free will Adam subjected himself and his kingdom to Satan. …. Every phase of
Adam’s life came under the curse of this new god, Satan,» sier Gloria Copeland i boken «God’s will is Prosperity», s.8. (sitert etter McConnell.) Lester Sumrall sier i «Den hela
människan», s.30, om syndefallet: «Det var den tredje personen (= ånden) inne i den treeniga människan som dog…» Ellers anbefales til studium Judith A. Mattas gode
imøtegåelse av dette i «The Born Again Jesus», s.80 ff.
71 Se Sten Nilsson: «Befria mitt folk,» s.5 ff.
72 Fred Nilsson: «Parakyrkligt», s.231.
73 John Wimber: «Evangelisering i ånd og kraft», s.119 f. Ifølge forordet til hans bok «Signs and Wonders and Church Growth» 1985, gleder han seg over at mer enn 90% av
studentene hans har gjennomgått «et paradigmeskifte, slik at de nå gjør tjeneste ut fra et endret verdensbilde. (Sitert etter Hunt: «Seduction..», s.174.)
74 Hagin: «Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd,» s.10.
75 Ibid., s. 9 og 150.
76 Originalens tittel: «I believe in Visions».
77 Roberts Liardon: «Jeg var i himmelen», sv.overs. s.19.
78 Åge Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s.132.
79 John Wimber: «Evangelisering i ånd og kraft,» s.61 f.
80 Larry Lea: «Ører som hører,» s. 143 ff.
81 McConnell: «A Different Gospel», s. 110.
82 F.L.Cross, red.: «The Oxford Dictionary of the Christian Church,» Oxford 1983, s.573.
83 Helge Hognestad: «Morgendemring En ny spiritualitet», s. 15.
84 Ibid., s. 34.
85 Hagin: «Hvordan forstå salvelsen,» s. 716.
86 Ibid., s. 162.
87 Wikström m.fl.: «RIprojektet», rapport nr. 3, Maria Sjöberg: «Trosförkunnelsen och dess avhoppare,» s.57.
88 Intervju i Stavanger Aftenblad 20.1.90. I USA er Beny Hinn kjent for å ha framsatt trusler mot dem som kritiserer ham og deres familier: «You are in danger! Repent! Or
God Almighty will move His hand. Touch not my anointed!» Sitert etter Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s. 344
89 Ron Steele: «Plyndre Helvete. Historien om Reinhard Bonnke,» s.48 f.
90 Flere eks. finnes i F. Nilsson: «Parakyrkligt», s.242 f.
91 Den 19. november 1978 begikk over 900 tilhengere av denne sekten kollektivt selvmord etter ordre fra sin leder Jim Jones.
92 John Wimber: «Evangelisering i ånd og kraft», s. 30.
93 Kenneth Copeland: «Tungens makt», s.13.
94 Hagin: «Den troendes autoritet», s.36.
95 Bauer / Arndt / Gingrich: «A GreekEnglish Lexicon of the New Testament,» Chicago 1964, s. 277.
96 Arild Romarheim: «Kristus i Vannmannens tegn», s.128.
97 Wikström m.fl.: «RIprojektet,» Rapport nr. 3: Sjöberg: «Trosförkunnelsen och dess avhoppare,» s.32 og 38.
98 John Osteen: «Regjere som konger i livet», s.81 f.
99 Kenyon lærer der at ved å bruke Jesu navn «…inntar vi den fraværende Kristus sin plass på jorda: Vi bruker hans navn, hans autoritet, til å utføre hans vilje på jorda.» Ifølge
Kenyon MÅ Gud svare positivt på en bønn «i Jesu navn», fordi all Jesu autoritet er i det navnet. (Sitat etter McConnell, «A Different Gospel», s. 142.).
100 Hagin: «Navnet Jesus», s. 100.
101 Hagin: «Navnet Jesus», s.101 og 111 f.
102 Håkon Strøm: «Religioner i dag», s.A9.
103 Begge sitert etter Lewis Spence: «An Encyclopedia of Occultism», s.261.
104 Se f.eks. Hagin: «Navnet Jesus», s. 119 f.
105 Kenyon: «Two Kinds of Faith,» s.67. Sitatet forekommer også ordrett i Hagin: «In Him», s.1. (Sitert etter McConnell: «A Different Gospel», s. 147.)
106 Kenyon: «Hidden Man», s.98, sitert etter McConnell, s. 146.
107 Hagin: «Rett och fel tenkande», s.32.
108 T.L.Osborn: «Heal the Sick,» sitert i Hagin: «Rett och fel…» s. 33.
109 Kenneth Copeland: «Tungens makt», s.17 og 35. Copeland innleder boken sin med å si: «Det finnes en bibelsk hemmelighet om ord: Ord er åndelige de har makt i seg.»
110 Charles Capps: «God’s Creative Power Will Work for You», s.5 og 6. (Sitert etter McConnell, s. 147.)
111 John Osteen: «Troens ABC,» s. 2627. Dette er tredje punkt i hans ABC for tro: A: Accept (godta), B: Behave (handle, nemlig som om det er sant), C: Confess (bekjenn).
Osteens vesle hefte er svært populær lesning i Trosbevegelsen.
112 Linda GraafBergling: «Jesus helbreder og gjenoppretter», s.310 f. Uttrykket «Ordets virkelighet» svarer hos henne her til «den åndelige verden», se kap 4.2.
113 Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s.107 f.
114 Nilsson: «Befria mitt folk», s.32 ff.
115 «Mot Målet» 6/88, s.7 ff, artikkel av William Backus og Marie Chapian: «Tror du sannheten om deg selv?»
116 Hagin: «Rett och fel tenkande», s.3.
117 Se McConnell: «A Different Gospel», s. 138.
118 Hagin: «Rett och fel…» s.5.
119 Se Judith A. Matta: «The Born Again Jesus of the Word Faith Teaching», s.91.
120 Se Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s. 66 ff.
121 Se Judith A. Matta: «The Born Again Jesus…», s.89 ff.
122 Lester Wikström m.fl.: «RIprojektet», Rapport nr. 3: Sjöberg: «Trosförkunnelsen och dess avhoppare», s. 37.
123 Sigbert Axelsson: «Utkast til att diskutera fenomenet Livo». (Framtida folkrörelser 11.11.88, / 31.03.89). Manuskript.
124 Iallfall bruktes det tidlig på 90tallet.
125 Willi George: «Trons Rötter», (Faith Roots Ministries, Broken Arrow, OK, 1982), svensk overs. Livets Ords Förlag 1984, s. 73 og 8485.
126 Slik f.eks på bakre omslagsside av hans bok «Gode nyheter til de syke».
127 Se Hanegraaff: «Christianity in Crisis» s. 248f. Der finnes bl.a. en grundig imøtegåelse av at Jes 53,5 skulle handle om helbredelse i bokstavelig, medisinsk forstand.
128 Se også Hagin: «Navnet Jesus», s. 106 og 109.
129 Nilsson: «Befria mitt folk», s.72.
130 Kaseman: «Troshjälpen», s.2.
131 Linda GraafBergling: «Jesus helbreder og gjenoppretter», s.37 og 36
132 Ibid., s.36.
133 Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s. 103 f.
134 Linda GraafBergling: «Jesus helbreder….», s.141 ff.
135 Se eksempler fra USA i McConnell: «A Different Gospel», s.81.
136 F. Price: «Is Healing for All?», s 113. (Sitert etter McConnell, s.154
137 Kenneth Copeland: «The Laws of Prosperity», s.22. (Sitert etter McConnell, s.154).
138 Opplysningene finnes hos Matta: «The Born Again Jesus..», s.69.
139 Fred Nilsson: «Parakyrkligt», s.226.
140 Paul Yonggi Cho: «Den fjerde dimensjon,» s.42 f.
141 Dave Hunt: «The Seduction of Christianity,» s.25.
142 Åleskjær: «Gode nyheter…», s.81 ff.
143 Jan Inge Sørbø: «Svar til ein sjaman», s.29
144 Kenyon: «Jesus the Healer», s.26. (Sitert etter McConnell s.152).
145 Mary Baker Eddy: «Science and Health», s.495.
146 Linda GraafBergling: «Jesus helbreder…», s.280 ff.
147 Agnes Sanford: «Healing Gifts», s.116. (Sitert etter Don Matzat: «Inner Healing: Deliverance or Deception?» s.113.
148 Sitert etter Dave Hunt: «The Seduction of Christianity», s. 115.
149 Jung sitert etter Matzat: «Inner Healing…», s.119.
150 Dave Hunt sier dette om visualisering: Whether practised by Christians or nonChristians, visualization is purely an occult technique offering a substitute source of power,
knowledge and healing, which, if it could be realized, would make man a god in his own right, independent of his Creator. (Hunt: «Seduction…», s. 143.)
151 Se Matzat: «Inner Healing..», s.86
152 Johanna Michaelsen: «Det okkultes magiske skjønnhet», s.63 ff.
153 Matzat: «Inner Healing…», s.80.
154 Caryl Matrisciana: «Guder og ledere i New Age», s.169 f.
155 «When it comes to the results offered in inner healing ministry, we must ask the question: Is the Devil willing to trade healing for heresy, deliverance for deception,
emotional health for doctrinal confusion? I believe he is. (Don Matzat: «Inner Healing…», s,.140.)
156 Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s.13 f.
157 Se f.eks. «Passport Magazine» jan/feb. 1988, s.18.
158 John Wimber: «Evangelisering i ånd og kraft», s.158
159 Se Einar Molland: «Konfesjonskunnskap», s.287 ff.
160 Artikkel i «Hvetekornet» nr. 6/85, s.11.
161 Ron Steele: «Plyndre helvete Historien om Reinhard Bonnke», s. 62 og 60.
162 Se McConnell: «A Different Gospel», s. 149.
163 Se M.C.Horton: «Power Religion», s.127f.
164 Hagin: «Den troendes auktoritet», s. 43.
165 John Osteen: «Regjere som konger i livet», 4. omslagsside.
166 I USA blir dette dogmet målbåret av foruten dem som er nevnt her navn som Oral Roberts, John Avanzini, Paul Crouch, Marilyn Hickey. Hickey har spesialisert seg på
«bønneduker» som hun sender mot betaling forat folk skal legge dem i pengepungen og sjekkheftet. De skal også «tale til» sjekkheftet så det skapes velstand (Hanegraaff s.
351).
167 «Hvetekornet» 4/86, s.18.
168 Hagin: «New Tresholds of Faith», s.54. (Sitert etter McConnell: «A Different Gospel».
169 F.Price: «Faith, Foolishness or Presumption», s.34, 28, 25 f. (Sitert etter McConnell, s. 175).
170 T.L.Osborn: «Den store kjærlighetsplanen», s.115 ff.
171 Jim Kaseman: «Troshjelpen», s.3 ff.
172 Roberts Liardon: «Invasjonsstyrken», s.25 f.
173 Jack Hartman: «Tro Gud for din økonomi», s. 1923. En av dem som mest konsekvent forfekter at Jesus var rik og vil gjøre oss rike, er John Avanzini. Han sier bl.a.: «A
greater than a lottery has come. His name is Jesus!» (Hanegraaff s. 348).
174 Kenneth Copeland: «The Laws of Prosperity», s. 1820. (Sitert etter McConnell, s. 171.)
175 Gloria Copeland: «God’s Will Is Prosperity», (Harrison House, Tulsa, OK, 1978, s.54.). Det er ellers John Avanzini som kanskje mest konsekvent forkynner 100foldloven.
176 Hagin: «The Law of Faith», artikkel i «Word of Faith Magazine» nov. 74, s.23.
177 Sitert etter McConnell: «A Different Gospel», s.172
178 Ralph Waldo Trine: «In Tune With the Infinite», s.138. (Sitert etter McConnell, s. 173.)
179 «The Road to Damascus. Kairos and Conversion.» (London / Washington 1989), norsk oversettelse utgitt av Kirkens Nødhjelp 1990: «Veien til Damaskus». (Forord av
biskop Medardo Gomez, El Salvador). De 7 nasjonene som dette skriftet kommer fra, er Filippinene, SørKorea, Namibia, SørAfrika, El Salvador, Nicaragua og Guatemala.
180 Ibid., s.23.
181 I Lester Sumralls: «Warfare Strategies for Today’s Christian» (Harrison House, Tulsa OK 1990) finner vi et talende eksempel. En annen sentral talsmann for dette er Earl
Paulk. Se også kritikken av hele «Dominion»teologien i Moriarty: «The new Charismatics», s 160 ff.
182 Se f.eks. Ulf Ekmans bok «Gud, Staten och Individen». Dessuten Livets Ords Nyhetsbrev nov. 1989, s.23: «Profetior mot øverheten».
183 Kjell Sjøberg: «Åndelige Vikinger», s.18 f.
184 Roberts Liardon: «Invasjonsstyrken», s. 24 f.
185 Sitert etter Hunt: «The Seduction of Christianity», s.220.
186 Ibid., s. 221.
187 Nyhetsbrev fra Livets Ord nr. 3/1990 har en rekke «segerrapporter från öst»: De forteller om vellykkede resultater av satsingen i ØstEuropa sommeren 90: Folk fra Livets
Ord har vært i Tsjernobyl og Tasjkent, i Estland og Latvia, i Ungarn, Romania og Tsjekkoslovakia, for å nevne noe, og på Europakonferansen den sommeren fikk Livets Ord
besøk av «180 russere, 150 østtyskere, 150 tsjekkere, 40 bulgarer, 20 polakker og 10 rumenere».
188 Fred Nilsson: «Parakyrkligt», s.220.
189 Deismen som filosofihistorisk tankebygning begynner med Herbert av Cherbury (15811684) og når sitt klimaks med David Hume (17111776).
190 Sitert etter Jan Inge Sørebø: «Svar til ein sjaman», s.88.
191 Lester Sumrall: «Den hela manniskan», s.1823.
192 Sitert etter Lester Wikstrøm: «Nyandligt», s.106
193 Hagin: «The Virgin Birth», artikkel i «Word of Faith Magazine» des.77, s.8.
194 Hagin: «Hvordan forstå salvelsen», s.1016.
195 Hagin: «Navnet Jesus», s.2628.
196 Kenneth Copeland i brev datert 12.03.79, sitert i McConnell: «A Different Gospel», s. 120.
197 Sten Nilsson: «Befria mitt folk», s.8.
198 Essek W. Kenyon: «What Happened from the Cross to the Throne», (Kenyon’s Gospel Publ. Society, Seattle 1945).
199 Kenyon: «Hidden Man: An Unveiling of the Subconscious Mind», (Kenyon’s Gospel Publ. Society, Seattle, 1970), s.47
200 Mary Baker Eddy: «Science and Health», s.330.
201 Kurt Rudolph: «Gnosis», s.151.
202 Judith A. Matta: «The Born Again Jesus…», s.55.
203 Se. f.eks. Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s.20. (NB at Åleskjær senere har moderert flere av sine synspunkter.)
204 Ibid., s.119.
205 Bauer/Arndt/Gingrich: «A GreekEnglish Lexicon…», s.666, 2.spalte.
206 Dave Hunt: «The Seduction of Christianity», s.26.
207 Hagin: «Den troendes autoritet,» s.47.
208 Ulf Ekman: «Kraften i den nya skapelsen», s.67.
209 F.Price: «Hvordan du kan få sterk tro», s.74 f.
210 Schuller ifølge «Christianity Today» 5/84, s.12.
211 Se også Hanegraaff: «Christianity in Crisis», s. 81 ff. Der vises også forbindelseslinjene mellom Kenneth Copeland og Paul Yonggi Cho når det gjelder visualisering.
212 Paul Yonggi Cho: «Fourth Dimension Vol. II», sitert etter Hunt: «Seduction…» s. 113. Robert Schuller skriver i forordet til Yonggi Chos «Fourth Dimension» dette: «I
discovered the reality of that dynamic dimension in prayer that comes through vizualising (…) Don’t try to understand it. Just start to enjoy it! It’s true. It works. I tried it.»
213 Hagin: «Rätt och fel tänkande», s.34.
214 Judith A. Matta: «The Born Again Jesus…», s.102.
215 Hagin i «Trosføde / Vinter», sitert etter Matta, s.102.
216 Sml. dette kapittel med 4.7: «Positiv bekjennelse».
217 Åge Åleskjær: «Gode nyheter til de syke», s.19.
218 Lester Wikström m.fl.: «RIprojektet», Rapport nr. 3: M.Sjöberg: «Trosförkunnelsen och dess avhoppare», s.50. BengtOlofs vitnesbyrd.
219 Slik f.eks. Joachim Jeremias: «Die Briefe an Timotheus und Titus,» s.50, i serien «Neues Testament Deutsch», Göttingen 1963