Paulus’ brev til filipperne, også kalt filipperbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den ellevte boken i Det nye testamente.
Her starter bibelteksten:
Kapittel 1
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere: 2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 3 Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, 4 idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede, 5 på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. 6 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, 7 likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden. 8 For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. 9 Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, 10 forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, 11 fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. 12 Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, 13 så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, 14 og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt. 15 Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; 16 disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, 17 men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. 18 Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig; 19 for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp, 20 efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. 21 For mig er livet Kristus og døden en vinning; 22 men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge, 23 men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre; 24 men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld. 25 Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen, 26 forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen. 27 Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet 28 og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. 29 For eder blev det unt, for Kristi skyld – ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, 30 idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.
Kapittel 2
Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, 2 da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, 3 ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, 4 og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste. 5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, 7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, 8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død. 9 Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, 10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; 13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, 16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. 17 Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle; 18 i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig! 19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder. 20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder; 21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; 22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet. 23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak. 24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart. 25 Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder, 26 da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk. 27 For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg. 28 Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg. 29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære; 30 for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.
Kapittel 3
For øvrig, mine brødre, gled eder i Herren! Å skrive det samme til eder er ikke mig til byrde, men eder til styrkelse. 2 Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne! 3 For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød, 4 enda jeg har det jeg kunde sette min lit til også i kjød. Om nogen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enn mere, 5 jeg som er omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer, 6 i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet efter loven ulastelig. 7 Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; 8 ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus 9 og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, 11 om jeg dog kan vinne frem til opstandelsen fra de døde. 12 Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager efter det, om jeg og kan gripe det, eftersom jeg og er grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det. 14 Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. 15 La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og om I er anderledes sinnet i noget, da skal Gud også åpenbare eder dette; 16 bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor! 17 Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer således som I har oss til forbillede! 18 For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, 19 hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. 20 For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, 21 han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.
Kapittel 4
Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede! 2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; 3 ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok. 4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! 5 Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; 7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er – gi akt på det! 9 Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder. 10 Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet. 11 Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; 12 jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; 13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk. 14 Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel. 15 Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene; 16 for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte. 17 Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode. 18 Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud. 19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus. 20 Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen. 21 Hils hver hellig i Kristus Jesus! 22 Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus. 23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!