JDS-læren – Døde Jesus åndelig slik herlighetsteologene og trosbevegelsen hevder?
Skrevet av Øystein Gaulin
I vår tid opplever vi et stort påtrykk av nye lærdommer og «åndelige teknikker» innenfor kristenheten. For den som følger litt med på den åndelige fronten bør man ikke lete lenge før man støter på nye ideer og tanker. Det skremmende er at disse lærdommene i stor grad oppstår og kommer fra «våre egne», med det mener jeg fra kristne miljøer og bevegelser. Det er vel ikke galt å si at disse lærdommene først og fremst oppstår og kommer fra de karismatiske miljøene. Man skal kanskje ikke undre seg så veldig over dette allikevel, ettersom apostelen Johannes sier i sitt 1. brev 2:18-19:
Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. 19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.
Ettersom nærmest alle og enhver i dag har tilgang til TV-kanaler, internett, podcaster, aviser osv., overøses vi svært mye av disse lærdommene. Som oftest kommer lærdommene fra forskjellige miljøer i USA. Jesu advarsel om å se til at vi ikke må bli forført synes nærmest å være totalt glemt. Man kan så spørre seg: hvem var det Jesus advarte mot villfarelsen og forførelsen? var det verden generelt eller var det de som trodde/tror på ham?
Av konteksten i det Jesus sier forstår vi at advarselen var rettet til hans disipler idet han sier:
Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! Matteus 24,3-4
Av teksten i avsnittet er det tydelig at det er de som tror på ham som blir advart om forførende tider. Det er også viktig her å sammenligne dette med andre skriftsteder hvor det tales om forførelse og villfarelse i den siste tid.
Men, er det så mye vranglære i dag da?
Du spør kanskje hvilke lærdommer det er vi opplever som ubibelske i dag og som skal oppfattes som vranglære? Den som følger litt med på kristenfronten vil fort oppdage nye ting som har oppstått. Eksempler på dette er såkalt kristenyoga, forskjellige meditasjonsteknikker, bønneteknikker av ulike slag som «souk» og kontemplativ bønn, og ikke minst ubibelsk forkynnelse.
Alt dette sniker seg litt etter litt på en listig måte inn i Guds menighet og det fremstilles som noe helt ufarlig. Ettersom mange forstandere og eldste også er åpne for slike praksiser tenker mange at dette må jo være greit og ikke så farlig. Vi trenger imidlertid å være våkne for det som skjer rett foran våre øyne. Vi tror jo at Jesus kommer snart igjen og HAN selv har advart oss mot de villfarelsene som skal komme i den siste tiden.
Peter sier i sitt andre brev:
Men det oppstod også falske profeter blant folket, likesom det og blant eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse. 2. Peters brev 2,1.
Altså advarer Peter de troende mot vrange lærdommer som leder til fortapelse. Som kristne må vi ikke ledes til å tro at vi ikke utsettes for dette. Er du åndelig våken vil du raskt oppdage en flom av retninger og lærdommer som ikke er i samsvar med Guds gode Ord. Det finnes snart ingen grenser for hva som skjer og det er likesom at man stadig må ta stilling til nye lærdommene som dukker opp i horisonten. Nei, sier du kanskje – dette er overdrevet. Nå, kanskje du sover? Du vet det er veldig godt å snu seg rundt å sove videre når man blir vekket. Eller kanskje er du allerede blitt forført?
Mer enn noen gang tidligere er det viktig at vi har god bibelkunnskap, slik at vi ikke lar oss drive bort fra den enfoldige troskapen mot Kristus – slik Paulus taler om i sitt andre brev til korinterne 11,3. «men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus».
Jeg vil også minne om apostelen Paulus’ sine ord i 2. brev Tessalonikerne kap. 2 og vers 10 og 11: Med all slags urett forfører han dem som er på vei mot ødeleggelse, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen.
For å oppdage all ubibelsk forkynnelse er det helt avgjørende at vi har grundig bibelsk kunnskap og forankring, slik at vi kan være i stand til å oppdage lærdommer som leder til fortapelse. Dessverre er det mange mennesker i dag som ikke ser denne ubibelske forkynnelsen som vi blir servert gjennom de forskjellige medeier vi i dag benytter. TV-kanaler er et godt hjelpemiddel til å spre evangeliet, men det er desto mer farlig dersom det gjennom disse mediene spres en lære om ikke samsvarer med Guds Ord.
Altfor mange mennesker i dag svelger det som serveres uten å vurdere det opp mot Guds Ord og altfor mange godtar det de hører fordi den eller den predikanten/forkynneren går god for det som serveres.
Noe som også er svært bekymringsfullt er at vi i dag har TV kanaler som har åpnet sine dører på vid gap for slik villfarelse, hvor de slipper til forkynnere som er eksponenter for disse læresetningene. Samtidig leier tradisjonelle – de vi vanligvis ser på solide evangeliske menigheter og kirkesamfunn – sendetid av disse TV-kanalene. Dette er meget betenkelig. Ved å gjøre dette legitimiterer de også på sett og vis det som ellers serveres på disse kanalene.
Det er ikke å forvente at folk som hører og ser på disse TV-kanalene klarer å skille mellom det som er av det gode og det som er villfarelse. Vi skal her være klar over at villfarelsen som serveres ikke kommer som «brølende løver», men Peter sier: de skal lure inn lærdommer som leder til fortapelse. Glem ikke at Djevelen opptrer som en lysets engel når han er ute etter å forføre oss.
Gjennom store deler av mitt kristne liv har jeg vært svært undrende til hvorfor våre ledere, forkynnere, eldste osv., ikke er mer opptatt av advarselen om forførelsen som skal oppstå i den siste tiden før Jesus kommer igjen. Jesus og apostlene understreket nettopp at vi skulle være på vakt mot dette.
Det virker ut som om dette nærmest er helt uteglemt fra forkynnelsen og jeg drister meg til å si at dette er et tema vi hører svært lite om i vår tid og det skremmer meg. Vel, de forkynner nok litt om Jesu gjenkomst – selv om det er blitt mindre og mindre av dette, men forkynnelse om villfarelse i endens tid som bibelen taler så mye om er ganske fraværende. I dag rettes fokuset mot de store vekkelsene som angivelig skjer og som angivelig skal skje før Jesus kommer igjen. Jeg finner imidlertid grunn til å stille spørsmålet: Er det virkelige Gudsendte vekkelser det rapporteres om? Her finner jeg grunn til å minne om den såkalte vekkelsen som angivelig fant sted i Pensacola i Florida. Hva er det igjen av denne menigheten i dag? Mange av de såkalte vekkelsene vi hører om i dag skjer ofte innenfor det karismatiske miljøet og med utgangspunkt i trosbevegelsens teologi. Ser vi på trosbevegelsens utvikling her i Norden finner vi mye bemerkelsesverdig i disse menighetene. Eksempler på dette er: menigheten i Knutby, Sverige. Levende Ord i Bergen. Menigheten i Slemmestad like utenfor Oslo, Under Guds øye. Selv om ikke alle er like ekstreme som Knutby ser vi mange likheter hvor det sitter noen få personer på toppen og styrer det hele med stor makt og manipulasjon av mennesker.
Så kan man spørre seg hvorfor det er blitt slik? Hos profeten Hoseas kapittel 4, vers 6 leser vi:
Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn
Det er altså helt avgjørende av vi innehar god bibelkunnskap for å kunne vurdere det som serveres. Det vi opplever i dag er at mange mennesker nærmest ikke vil forholde seg til dette med bibelkunnskap, mange synes det blir likesom så fariseeristisk og det hele blir bare «teori og trelldom». Et slikt resonnement er i alle fall ikke i samsvar med Guds Ord.
Som jeg nettopp refererte til fra profeten Hoseas, så går folket til grunne fordi det har forkastet kunnskapen, og fordi det har forkastet kunnskapen forkaster Herren dem. Legg merke til at kunnskapen er helt nødvendig å ha for ikke å bli forkastet av Herren. (fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg).
Hvorfor står det slik? – Jo, fordi dersom folket ikke innehar kunnskap er det heller ikke i stand til å vurdere om det som serveres er ekte eller uekte og følgene blir at mennesket ledes inn i en form for gudsdyrkelse som ikke er velbehagelig i Guds øyne. Før eller siden ender en slik gudsdyrkelse med det som Paulus omtaler i sitt brev til romerne 1, 28:
Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige…..
Var det noe Gud innprentet i Israels barn gjennom profetene så var det at de ikke skulle ta etter de motbydelige skikkene og deres gudebilder og gudsdyrkelse hos det folk som bodde i det lovede land.
Nei, de skulle være et HELLIG FOLK et utskilt folk for Herren. (Hellig folk refererer til noe som er satt til side eller viet til Gud, og som er adskilt fra det vanlige eller urene. Det kan også referere til noe som er rettferdig, ren eller moralsk opphøyd.) Se 5. Mosebok 18, 9-12 og 3. Mosebok 18, 3. Det gamle testamentet inneholder svært mange slike advarsler. Jeg skal ikke gi meg inn på å si noe eksakt tall på hvor mange ganger denne advarselen står, men forskere og bibelkommentatorer antyder at dette blir gjentatt rundt 50 til 100 ganger.
Vi har vel alle hørt uttrykket: «jeg kjenner i min ånd» at dette er av Gud. Vi har også mange som her i Norge har stått fram og profetert om vekkelser som skal komme, men som aldeles ikke har skjedd. Til det er å si at vi har nok av eksempler på at mennesker har hevdet slikt, men ettertiden har vist at de har tatt grundig feil. Jeg kunne nevne konkrete eksempler i så måte, men jeg vil avstå fra å gjøre dette i denne artikkelen ettersom det vil være å henge ut enkeltpersoner. En hovedsak som her bør nevnes er at Gud alltid taler til oss gjennom sitt Ord. I brevet til Hebreerne 1,1 står det:
Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen……..
Det må derfor trygt kunne slås fast at dersom en person står fram med et budskap, tydning eller profeti – som ikke er i samsvar med skriftens ord, eller det vedkommende profeterer ikke skjer – så er dette ikke fra Gud. Gud taler aldri imot sitt eget ord. Nei, han taler alltid i samsvar med sitt eget ord og vi skal ikke vente noe nytt. Vi kan også trygt slå fast at en som kommer med en profeti som ikke går i oppfyllelse så er dette et ord som vedkommende i sitt overmot har dristet seg til å tale. Se 5. Mosebok 20-22. I den første kristne tid var de nøye med læren.
I den første kristne tid var de svært nøye med læren. Vi kjenner alle skriftstedet: og de holdt trolig fast ved apostlenes lære osv. Paulus sier også i 1. korinterne at de taler profetisk og de andre skal prøve det. Ordet prøve her refererer til at menighetens ledelse og eldste skulle sjekke profetien eller tydningen som ble frembåret, dette for å se at den var i samsvar med Guds ord. Dersom den ikke var i samsvar med Ordet, ble profetien eller tydningen forkastet og vedkommende som tydet eller frembar budskapet ble irettesatt og veiledet slik at vedkommende kunne komme inn på den rette veien.
Så til den såkalte JDS-læren:
Den såkalte JDS-læren (Jesus died spiritualy) går ut på at Jesus også måtte dø åndelig da han ble korsfestet. De som forfekter denne læren hevder at det ikke var tilstrekkelig at Jesus led døden i kjødet, nei, han måtte også dø åndelig for å kunne sone vår synd. Videre sier denne læren at gjennom Jesu åndelige død ble han for en tid overgitt til Satans herredømme.
For en oppriktig troende er dette så groteske tanker at man helst ikke vil tenke eller snakke om det. Du vil kanskje – når du leser dette – ikke tro at det er mulig. For at du skal få direkte adgang til det jeg her henviser til, vil jeg gi deg kildene til denne læren. Jeg vil henvise til bøker som er utgitt fra trosbevegelsens forkynnere og som omtaler denne villfarne teologien. Der kan du selv lese og kontrollere om det jeg hevder er korrekt.
Du vil kanskje også innvende at du aldri har hørt om dette før? Dette kan skyldes at du enten ikke følger med på det som skjer innenfor den karismatiske bevegelsen, eller ikke observerer hva de forskjellige forkynnere – som benyttes innenfor en del karismatiske menigheter – står for.
Det kan også skyldes likegyldighet eller sløvhet, eller for den slags skyld feighet av våre forkynnere som ikke «tør» å berøre dette emnet. Kanskje de er mer opptatt av store tall og såkalte seiersrapporter. Det er jo så meget, meget bedre å snakke om det.
Det er også en mulighet for at du stoler for mye på de forkynnerne du hører på gjennom de forskjellige mediekanalene og du tenker at når den eller den står for denne læren er jeg sikkert på trygg grunn. Vær ikke for sikker på det! Jeg har selv konfrontert noen av de som kanskje regnes for å være de «store» i vår bevegelse (pinsebevegelsen) med en del av det som forkynnes og jeg har blitt ganske forundret over de svarene jeg har fått.
For min del er jeg storlig forbauset over at våre forkynnere ikke setter seg mer inn i dette emnet og advarer mot det. Det er nemlig et stort og omfattende emne og de har et veldig ansvar for å advare samt formidle det rette budskapet til sin hjord. Det er jo nettopp å beskytte hjorden som er tilsynsmannens oppgave. Han skal vokte hjorden mot fremmed lære. Kom i hu Jesu ord til Peter: Våkt mine får osv. Johannes 21,16 og Peters ord i 1. Peters brev 5,2: Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte….
Trosbevegelsens opphavsmann
Den som regnes for å være opphavsmannen til den såkalte JDS-læren er Kenneth Hagin, men det er nok ikke hele sannheten. Lærens opphavsmann må nok først og fremst sies å være Essek William Kenyon. Kenyon har hatt betydelig innflytelse på senere predikanter og lærere innenfor den karismatiske bevegelsen, inkludert Kenneth E. Hagin og Kenneth Copeland. Hans lære har blitt debattert og kritisert innenfor kristen teologi.
Det som kanskje de fleste ikke er klar over er at Kenyon fra 1892 var student ved Emerson College of Oratory i Boston Massachusetts. Emerson College var grunnlagt og ble ledet av Charles Westley Emerson. Sistnevnte (altså Charles Westley Emerson) er blitt kalt en religionssamler.
Det han sto for og lærte bort var et konglomerat av gamle og nye åndelige strømninger. (Platonisme, Svedenborgianisme, Herbert Spencers sosialdarvinisme, Unitarisme også videre. Dessuten hadde han en kvasi-darwinistisk oppfatning av menneskehetens religiøse utvikling: Vi skulle utvikle oss til å bli guder. – (For å vite litt mer om sistnevnte kan du søke info om dette på nettet).
Altså var dette Kenyans læremestere og fra ham har Kenneth Hagin plagiert mye av det han lærte og sto for. Hagin benektet sitt plagiat av Kenyan, men det han har presentert er så likt det Kenyans lære gikk ut på at dette er udiskutabelt. Ser man nærmere på han har skrevet og forkynt, er det ingen tvil og om at mye av det han har utgitt er et direkte plagiat av Kenyans lære.
Mac Connell som har doktorgrad i teologi har gransket trosbevegelsens lære og han har fremlagt bevis på at Hagin regelrett har plagiert Kenyan i stor utstrekning. Det viser seg at Hagin har kommet med sentrale lærepunkter fra Kenyan som: læren om det tredelte mennesket, om åpenbarings kunnskap, om den såkalte forsoningen i helvete. Det er det sistnevnte vi skal se nærmere på her, altså det de kaller forsoningen i helvete.
Her følger en gjennomgang av det grunnleggende for soning av menneskets synd og Jesu død på Golgata – Altså hva bibelen lærer oss.
Bibelen taler mye om offer for synd. I Hebr. 9,22 står det: og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse. Som en grunnleggende tanke er det viktig å alltid huske på atGud er kjærlighet, Gud tilgir synd hos den angrende synder som ber om tilgivelse, men det er også like viktig å huske at han også er vredens Gud – han tåler ikke synd.
Gud elsker oss mennesker slik vi er, men han godtar oss ikke slik vi er av natur. Mennesket er befengt med synd og Paulus sier: fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud – for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det, jf. Rom. 8,7. Hvis mennesket ikke forstår og aksepterer dette, vil mennesket aldri kunne komme til sannhets erkjennelse. Jeg skal imidlertid ikke skrive noe mer om dette i denne artikkelen. Det er i seg selv et stort og omfattende tema som bør behandles i en annen artikkel.
For at Gud skulle kunne godta mennesket, måtte det skje en SONING for menneskets synd.
For å gjenopprette det dype fallet og skillet som hadde oppstått mellom Gud og mennesket – på grunn av syndefallet – måtte det gjøres opp for dette gjennom et offer som tilfredsstilte Gud og som førte til en gjenopprettelse mellom Gud og mennesket. Det var ikke hvem som helst som kunne stå for en slik gjenopprettelse. Det eneste offer Gud godtok som gjenopprettelse etter syndefallet var ofringen av sin egen sønn, ved at Jesus ble et menneske i likhet med oss – dog UTEN SYND, og at han led døden i kjødet for våre synders skyld.
Ofringene som fant sted i den gamle pakt var kun forbilder på det som en gang i framtiden skulle komme; – men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår. – gal. 4,4.
I den gamle pakt måtte «offeret for synd» som skulle frembringes være uten lyte, det vil si; det skulle ikke ha noen skavanker eller svakheter.
Påskelammet som skulle ofres i den gamle pakt ble nøye gransket av prestene, for det måtte være uten lyte. («tamim» som det står i den hebraiske grunnteksten) Det betyr at det ikke måtte finnes noen legemsfeil på det, – ingen halte, blinde, syke eller skadede dyr kunne brukes, jf. 3. Mos.22, 20-24. Altså den hebraiske bruken av «tamim» i denne sammenhengen indikerer at offerdyret skulle være uten noen form for fysisk defekt eller feil, og det skulle være egnet som et hellig offer til Gud. (se forklaring på ordet «Tamim» nederst etter denne artikkelen)
For eksempel, i 3. Mosebok 22:21-25 (NIV) står det:
«Når noen bærer fram et takkoffer for Herren, enten som løfteoffer eller frivillig offer, for at det skal være til behag for dere, skal det være uten feil, for å være fullkomment og «tamim» skal det være for å bli godtatt. Det skal ikke være noen feil på det. Du skal ikke bære fram et dyr som er blindt eller halt eller som har noen annen feil, for å gi det til Herren. Du skal ikke ofre dem på alteret som et offer for Herren, hverken et slikt dyr eller dets etterkommere. Det er en vanhelligelse. Du skal ikke ofre for Herren noe som har en mangel, for det vil ikke bli godtatt.»
Her blir betydningen av «tamim» tydelig i sammenheng med ofringene, hvor Gud krever at dyrene som ofres, skal være feilfrie og fullkomne som et tegn på hengivenhet og ærbødighet foran Gud.
Det å frembringe et offerdyr som hadde en skavank var å krenke Herren. Se Mal 1,8:
Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når dere kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i deg, eller mon han vil ta nådig imot deg? sier Herren, hærskarenes Gud.
Ordet «tamim» brukes også i bibelen i moralsk betydning. Når ordet brukes om mennesker i våre bibeloversettelser benyttes ordet «ulastelig», «ustraffelig» osv. Ordet brukes også om Gud – den fullkomne. At påskelammet skulle være uten lyte, betyr at det skulle være «fullkomment», altså et fullverdig dyr på ALLE måter. Bare det fullkomne er i Guds øyne godt nok om det skal ha noen frelsende betydning for mennesket.
Allikevel var ofringen av dyret i seg selv ikke «godt nok» for å bortta menneskets synd. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver i kapitel 10, 11-12:
Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; 12 men HAN har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd.
Som nevnt vet vi at ofringene i den gamle pakt var forbilde på det som skulle komme og de siktet hen imot det dyrebare offerlammet som ble slaktet på Golgata for våre synder – Nemlig Jesu død på Golgata kors.
Når herlighetsteologien hevder at Jesus døde åndelig får dette den konsekvens at Jesus hadde synd i kjødet. Hvordan kan jeg hevde dette?: Vi vet at synden skiller mennesket fra Gud. Gud tåler ikke synd. I dypeste betydning blir herlighetsteologenes tolkning og konsekvens at det ikke var et lyteløst lam som ble slaktet på Golgata.
Det ville være helt absurd om ordet «gjort til synd» skulle bety at han døde åndelig. For at synden skulle kunne sones MÅTTE det være et lyteløst lam. Herlighetsteologen sier at Jesus døde åndelig i det øyeblikket hvor han ropte «min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Altså hevder de at Jesus døde åndelig før har døde legemlig.
Det er komplett umulig at han skulle kunne dø åndelig mens han fremdeles levde sitt liv i legemet. Om Jesus skulle ha dødd åndelig på korset kan ikke dette bety noe annet enn at han syndet mens han hang på korset. En slik tanke er imidlertid så blasfemisk at den er fryktelig vond å tenke. – Nei, nei og atter nei. Min Jesus er og var i alle deler fullkommen idet han trådte inn i verden, han var fullkommen i hele sin jordiske vandring – i sin oppvekst og i sin død. Derfor får Han det vitnesbyrd av Faderen selv: DETTE ER MIN SØNN DEN ELSKEDE I HAM HAR JEG VELBEHAG. Hebr.7,26 sier: For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.
Å hevde at Jesu døde åndelig kan ikke være noe annet enn mangel på åndelig innsikt i det skrevne ord. Bibelen sier: dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene. I ytterste konsekvens har en slik lære det med seg at: «og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus» Judas, 1.4. I realiteten blir det en annen Jesus som de forkynner. En Jesus som ikke var syndfri.
Paulus sier i romerne 10:5:
For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem…
Altså taler dette om at dersom et menneske oppfyller hele loven og alle dens krav, og ikke snubler i en eneste ting,- ja, da skal han leve. Da er vedkommende rettferdig innfor Gud. Men, Paulus sier imidlertid noe mer enn dette. Han sier i Galaterne 2:16:
men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
Det er kun en som er blitt erklært rettferdig for Gud ved gjerninger og det er Jesus Kristus. Derfor sier bibelen allerede til hyrdene på marken:
Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden i mennesker Guds velbehag. Flere steder i bibelen bekrefter Gud sitt velbehag i sin egen sønn.
Hvorfor sier Gud at han har sitt velbehag i mennesker? Er det fordi vi er så bra? Nei, alle har syndet og fattes Guds ære. Siden Jesus kom som et sant menneske og sann Gud var det for Jesu skyld at Guds velbehag kom til menneskene. Bare for Jesu skyld.
Han var det fullkomne menneske, helt uten synd- og det var derfor han også kunne sone våre synder. Dersom Jesus skulle ha synd i kjødet kunne han ikke ha sonet våre synder. Dette er komplett helt umulig.
Det finnes således ikke noe i bibelen som peker i retning som sier at Jesus døde åndelig. Derimot sier Peter; han som led døden i kjødet – altså understreker Peter at det var «i kjødet» han døde. 1. Peter 3:18.
Videre sier Paulus i Ef. 2,14: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, 15 idet han ved sitt KJØD avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, 16 og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Det er viktig å merke seg at ordet kjød fremtones både hos Peter og Paulus i nevnte skriftsteder. Når skriften er så klar på dette vil en teologi som går ut på at Jesus døde åndelig være å bekrefte skriftens egne ord i 1. Kor. 4,6:
Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre.
Om vi allikevel skulle tenke at Jesus ble gjort til synd i den forstand som herlighetsteologene hevder, så kan ikke konsekvensen av dette bli noe annet enn at ethvert menneske kunne ha sonet verdens synd. Guds krav var som jeg nevnte at offerlammet skulle være et lyteløst lam. Altså var Guds krav at lammet skulle være feilfritt og ikke ha NOEN skavank.
På bakgrunn av Guds krav til syndfrihet (lyteløst) må man stille spørsmål om hvilken hensikt det skulle ha at Jesus skulle dø åndelig. Han var jo det rene og hellige. Om uttrykket «ble gjort til synd» skulle bety at han ble en synder, ville han jo bli akkurat som oss andre syndere – hvilket igjen ville få den konsekvens at hvilket som helst menneske kunne ha sonet verdens synd.
Åndelig død betyr – som nevnt – adskillelse fra Gud og det som skiller oss mennesker fra Gud er synden. At Jesus ropte ut på Golgata «min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg» betyr derfor ikke at Jesus hadde synd, men Gud behandlet han som en synder fordi verdens synd ble lagt på ham. Siden Jesus alltid var i et nært og fortrolig samfunn med sin far i himmelen merket han at Gud vendte seg bort fra ham da har tok verdens synd på seg på korset. Dette er noe helt annet enn å hevde at han døde åndelig. Jesus fikk føle gudsforlattheten, men han var i virkeligheten ikke forlatt av Faderen.
Hva betyr ordet «gjort til synd» jf. 2. Kor 5;21
Herlighetsteologene bruker skriftsstedet i 2. Kor, 5,21 som et argument eller et oppkonstruert bevis på at Jesus døde åndelig. Dette avslører at de ikke har forstått dette ordets betydning. Det er mange eksempler i Det gamle testamente hvor ordet «synd» (ἁμαρτία hamartia – gresk) brukes i betydningen syndoffer, eller et offer for synd. Eksempler på dette finner vi bl.a. hos Hosea 4:8, «De lever av mitt folks synd og lengter etter deres (syndoffer) skyld.» det vil si syndofrene; se også Esekiel 43:22, Esekiel 43:25; Esekiel 44:29; Esekiel 45:22-23, Esekiel 45:25. Det samme ordet på hebraisk «chattat» (חַטָּאת) refererer også til synd eller syndoffer i Det gamle testamente. Han ble gjort til et offer for synd. (syndoffer) (Henry Matthew).
Følgende sies om dette: «å være synd»
Ordet «gjort til synd» indikerer at Jesus, som var uten synd (som ikke visste av synd), han tok på seg byrden av synden på vegne av menneskeheten gjennom sitt offer på korset. Han ble ikke selv syndig, men han bar konsekvensene av menneskets synder for å muliggjøre rettferdiggjørelse for dem som tror på ham. Han ble behandlet som en synder.
Jesus var ingen synder, selv ikke på korset. På korset behandlet Faderen ham som om han var en synder, men hele tiden var synden «utenfor» Jesus – ikke «inne» i ham, og det var ikke en del av hans natur (som det er med oss).
Kristus var ikke skyldig og kunne ikke gjøres skyldig. Men han ble behandlet som om han var skyldig, fordi han ville stå i de skyldiges sted. (Regnet blant lovbrytere Jes. 53.12). Ja, han ble ikke bare behandlet som en synder, men han ble behandlet som om han hadde vært synden selv i det abstrakte. Dette er en fantastisk ytring.
En liten kommentar til det som her sies: Hvis Jesus hadde synd i seg eller hadde vært åndelig død, ville han ikke vært det lyteløse lammet som kunne bære verdens synd. Dette gjør det teologisk umulig at Jesus døde åndelig, fordi det ville undergrave hans hellighet og fullkommenhet som offerlam. Jesus var fullstendig uten synd. Hebreerne 4:15 sier klart: for vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med oss i vår svakhet men en som er prøvet i alt i likhet med oss men uten synd.
Litt om ordene: «Han som i kraft av en evig ånd», jf. Hebr. 9:14.
Han som i kraft av en evig ånd bar seg selv fram – Er Jesu Ånd og Den Hellige Ånd den samme Ånd?
Ordet «EVIG» (αἰώνιον – aiōnion) i denne sammenheng betegner ikke bare uendelighet i tid, men også en kvalitativ karakter. Det refererer til noe som er varig, evigvarende og uten begynnelse eller slutt. Jesu offer og forløsning har en tidløs og varig effekt.
Ordet «ÅND» (Πνεύματι – Pneumati): Dette refererer til Den Hellige Ånd. I sammenhengen av Jesu offer forstås det som kraften eller virksomheten av Den Hellige Ånd som var til stede i Jesu soningsverk.
Så når verset sier «i kraft av en evig Ånd,» betyr det at Jesu offer og forløsning ikke bare er begrenset til en bestemt tid, men har en tidløs og evig karakter. Den Hellige Ånd er involvert i dette verkets kraft og virkelighet, og forløsningen har en uendelig og varig innflytelse.
Den teologiske betydningen er dyp. Jesus’ offer én gang for alle, støttet av den evige Ånd, har skapt en forløsning som er gyldig for all tid, og denne forløsningen renser samvittigheten fra synd for å tjene den levende Gud. Det understreker den guddommelige dimensjonen av Jesu soningsverk og betydningen av troens forløsning for troende. Med bakgrunn i dette blir konklusjonen at Jesu Ånd og Den Hellige Ånd er en og samme Ånd. Da må man kunne spørre: Hvordan kan da noen hevde at Jesus døde åndelig?.
Hva sier de kjente teologene om dette tema?
Jeg har også i dette artikkelen tatt med en del uttalelser om dette temaet fra andre anerkjente teologer og forkynnere som vi kanskje kan kalle apologeter og som har stor teologisk kunnskap og tyngde.
Her holder det nok ikke med å hevde at «GUD HAR VIST MEG». Gud åpenbarer nemlig ikke noe åndelig hemmelighet for mennesker som ikke stemmer med hans eget ord. Nei, HAN taler ALLTID i samsvar med sitt eget ord. Profetisk tale, kunnskaps- eller visdoms tale skal forkastes umiddelbart dersom den ikke samsvarer med Guds Ord.
Nedenfor følger en del bibelkommentarer fra kjente bibelfortolkere over dette tema:
Clarke’s kommentar
Noen mener «at guddommeligheten nå hadde gått bort fra Kristus, og at hans menneskelige natur ble stående uten støtte til å bære straffen som skulle tilkommet menneskene for deres synder.» Men dette kan på ingen måte gis støtte, – dette ville frata hans offer dets uendelige fortjeneste, og følgelig etterlate verdens synd uten soning. Tar man guddommeligheten bort fra enhver Kristi forløsende handling, blir forløsningen ødelagt.
Det kan også bemerkes at ordene: Hvorfor har du forlatt meg? brukes ofte av David og andre i tider med undertrykkelse og nød. Se Salme 42:9.
Noen har også benyttet ordene i Matt 27:46 (min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg) til å forringe vår velsignede Herres karakter. «De er uverdige,» sier de, «til en mann som lider, bevisst sin uskyld, og argumenterer for uvitenhet, utålmodighet og fortvilelse.» Dette kan på ingen måte tolkes ut fra sammenhengen.
(Partikkelen למה lamah, kan oversettes; «til hva» – «til hvem» – «til hvilken type» – «til hvilken hensikt eller fortjeneste»: 1. Mosebok 25:32; 1. Mosebok 32:29; 1. Mosebok 33:15; Job 9:29; Jeremia 6:20; Jeremia 20:18; Amos 5:18; og verbet עזב azab betyr å forlate – å deponere – å forplikte seg til omsorg for. Se 1. Mosebok 39:6; Job 39:11; Salme 10:14 og Jeremia 49:11).
Ordene, tatt på denne måten, kan da oversettes slik: Min Gud! min Gud! til hva slags personer har du overlatt meg? Ordene som er forstått på denne måten skal heller henvises til de onde jødene enn til vår Herre, og er et utrop som indikerer den iherdige ondskapen til hans korsfestere, som stålsatte deres hjerter mot enhver handling av Guds Ånd og kraft. Se Ling. Brit. Reform. av B. Martin, s. 36.
Henry Matthew kommentar:
Matthew Henry, en anerkjent bibelkommentator, gir innsiktsfulle tolkninger av de nevnte bibelversene:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matteus 27:46)
Henry forklarer at dette ropet fra Jesus på korset uttrykker den dype følelsen av forlatthet han opplevde da han bar verdens synder. Jesus siterer her Salme 22, noe som viser at hans lidelse var en oppfyllelse av profetien. Henry understreker at denne forlattheten var nødvendig for at Jesus skulle fullføre sitt soningsverk for menneskeheten.
«Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss» (2. Korinterbrev 5:21)
Henry kommenterer at Jesus, som var uten synd, tok på seg menneskehetens synder for å forlike oss med Gud. Dette innebærer at Jesus ble behandlet som en synder, selv om han var syndfri, slik at vi kunne bli tilregnet Guds rettferdighet gjennom ham. Henry fremhever at dette er kjernen i evangeliet: Kristus tok vår plass, slik at vi kan stå rettferdige for Gud.
Disse to versene illustrerer sammen hvordan Jesu offer på korset oppfylte Guds plan for frelse.
Albert Barnes kommentar:
Min Gud, min Gud … – Dette uttrykket er et uttrykk for intens lidelse. Det har vært vanskelig å forstå i hvilken forstand Jesus ble «forlatt av Gud». Det er sikkert at Gud godkjente hans verk. Det er sikkert at han var uskyldig. Han hadde ikke gjort noe for å miste Guds gunst. Som sin egen Sønn – hellig, harmløs, ubesmittet og lydig – elsket Gud ham fortsatt. I noen av disse tilstandene kunne ikke Gud ha forlatt ham.
Benson’s kommentar:
På en meget ydmyk og kjærlig måte antydet han (Jesus) for sin himmelske Far at han bare ved tilregning var en synder, og at han ikke hadde gjort noe for å pådra seg hans misnøye, og viste at mangelen på lyset fra Guds åsyn på hans sjel, og følelsen av guddommelig vrede på grunn av menneskehetens synder, var langt mer enn alle hans fryktelige lidelser; men hans tillit til sin Far, hans kjærlighet til ham og underkastelse til hans vilje, var uforminsket, selv i den fryktelige timen.
Cambridge Bible for schools and colleges
Det er å gå utover Skriften å si at en følelse av Guds vrede utpresset dette ropet. For til siste åndedrag var han Faderens elskede, og det gjentatte ‘Min Gud! Min Gud!’ er et vitne selv da om hans tillit til sin Fars kjærlighet» (Canon Perowne. Salme 22:1).
Dr. Thomas L. Constable’s kommentar – Professor of Bible Exposition at Dallas Theological Seminary in Dallas, Texas.
Jesus ropte ut ordene i Salme 22:1, fordi han følte at hans Far forlot ham da han ble «synd [et syndoffer] for oss» (2. Kor. 5:21) og bar Guds fulle vrede mot menneskehetens synder.
Det var på grunn av en lignende følelse av å være forlatt av Gud at David opprinnelig skrev ordene i den salmen som Jesus siterte.
«… salmen uttrykker den åndelige ødeleggelsen til en mann som fortsetter å stole på og appellere til Gud til tross for det faktum at hans ugudelige motstandere håner og forfølger ham ustraffet.» [2023]
Det virker klart at Gud Faderen ikke forlot Jesus da han hang på korset, like lite som han forlot David.
Men følelsen av atskillelse fra Faderen som Jesus følte, må ha vært den verste delen av korset for ham siden Han aldri før hadde opplevd annet enn intimt fellesskap med sin Far.
Siden Jesus var Gud, tror jeg ikke at han opplevde faktisk adskillelse fra Gud Faderen. Men da Faderen utøste sin vrede over sin Sønn – som tok på seg verdens synder – ble forholdet mellom Faderen og Sønnen annerledes enn det hadde vært. Jesus ble midtpunktet for Guds dom over menneskehetens synd (jf. Rom. 3:21-26; 2. Kor. 5:21).[2024]
Wesley’s notat
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst – Vår Herres store pine fortsatte trolig disse tre hele timene. Ved avslutningen av disse ropte han ut, mens han led av Gud selv det som var uutsigelig. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? – Vår Herre uttrykker herved sin tillit til Gud, og en fortvilende følelse av at han slipper mørkets krefter over ham, – og fyller hans sjel med en forferdelig følelse av vrede på grunn av syndene han bar. Salme 22:1.
Bibelfokus.se’ uttalelse om JDS læren:
Bibelfokus er en nettside som drives av Lennart Jareteg. Jareteg hadde et nært samarbeid med Sven Sven Reichman som var en svært anerkjent person innenfor teologi og veldig godt ansett innenfor tradisjonell kristen lære. Reichman er absolutt å anse som en kapasitet innenfor teologi og en respektert røst innen evangelisk kristendom. Arbeidet han har etterlatt er en betydelig arv og har hatt stor innflytelse på både individuelle kristne og større bevegelser i Sverige. Det han kanskje ble mest kjent for var boken han ga ut: «Alt er inte Gud som glimrar». Denne boken taler grundig om herlighetsteologien og dens villfarelse.
Bibelfokus.se stiller spørsmålet om Ulf Ekmann har forlatt JDS læren, grunnet ut fra hans bok «DOKTRINER». Selv om Ekmann har faret vill ved å ha konvertert til katolisismen er det fremdeles et høyaktuelt spørsmål, siden mange så på Ekmann som en stor Guds mann.
Har Ulf Ekman og Livets Ord tatt avstand fra JDS? Vi lar Bibelfokus besvare spørsmålet:
Svar: Nei, det tror jeg ikke han gjorde. Det Ekman gjør er at han setter opp et tåketeppe for å forføre oss – «alle skal være med» er strategien. Det han hovedsakelig sier i bloggen sin er at Jesus ikke ble plaget i helvete. Men dette er ikke den mest alvorlige delen av JDS.
Det mest alvorlige i JDS-doktrinen er at de lærer at Jesus ble skilt fra Faderen. Men hvis Jesus er Gud i menneskelig form (som er hjørnesteinen i en sann kristen tro) så kan Jesus ALDRI skilles fra Gud. Men JDS læren går ut på at Jesus ble gjort til en syndig mann, mottok Satans natur, døde åndelig og ble skilt fra Faderen. Man tar dermed fra Jesus hans guddommelighet og gjør ham til et syndig menneske uten guddommelighet.
Så sies det videre at han ble født på ny. Dette blir da grunnlaget for læren om selvforgudelse innenfor trosforkynnelsen.
For på samme måte som Jesus i den såkalte gjenfødselen gjenvinner sin guddommelighet, kan vi gjennom gjenfødelsen bli guddommelige akkurat som Jesus, heter det i denne læren.
Dette er hovedtanken/-læren av JDS og hele grunnlaget og tilstanden til troens ulike læresetninger om suksess, rikdom, perfekt helse, læren om muntlig bekjennelse, den kristnes fulle autoritet og skaperkraft, og så videre. Derfor kan ikke tilhengerne av Trosbevegelsen gi avkall på JDS, for da faller hele deres teologi sammen. (La oss heller ikke glemme at hele Trosbevegelsen rundt om i verden fortsatt står for JDS-læren)
Nå skal vi se at Ekman og Livets Ord tross alt holder seg til det de lærte fra begynnelsen (de snakker med splittet tunge). I sin bok «Destroying the Devil’s Deeds» skriver Ekman nedenfor. Denne boken selges fortsatt i Livets Ords nettbutikk:
«Jesus ble gjort til synd, døde åndelig og ble båret ned til dødsriket … Gud lot lynet slå rett gjennom Den Hellige Ånd inn i dødsriket og oppreiste Jesus.» (s. 20)
Videre skriver Ekman dette i sin bok Doctrines (en nyere bok): «Hvis vi mennesker er åndelig døde på grunn av synd, så er det rimelig at den som forløser oss på en eller annen måte må ta del i denne åndelige døden… da opplever Jesus forlatelse av Gud og åndelig død.» (s. 174, 175)
Her ser vi hvordan Ekman fortsatt underviser om Jesu åndelige død. Dette er helt i tråd med det Ekman lærte tidlig i Livets Ord: «Jesus ropte på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I samme sekund døde Jesus åndelig. Gud så ikke lenger Jesus som sin elskede Sønn, men som en som var sint, og han vendte ryggen til Jesus og overlot ham i hendene på djevelen, som tok hans ånd til helvete. Der opplevde Jesus de dypeste plagene i tre dager.
Videre sier Ekman videre: For at vårt hjerte skal være rent, må Jesu hjerte være fylt med synd, og det betydde at han ble gjort til en synder. Han fikk Satans natur. Han ble gjort til synd. Etter tre dager sa Gud at det var nok og rakte ut hånden til helvete og fødte Jesus igjen. Guds Ånd kom inn i Jesu Ånd, og han ble rettferdiggjort og gjort levende i Ånden.”? Preken av Ulf Ekman på kassett fra 1986
En annen ting som er viktig å se er det som fortsatt står i dag (2011-09-09) på Livets Ords nettside. Det står som svar på spørsmålet «Har du endret deg?«: «Ja, selvfølgelig forandrer en kirke seg med årene, det ville vært rart ellers. Men når det kommer til lære og orientering er det akkurat det samme nå som da vi startet.«
Grunnsteinen JDS står dermed igjen der den først ble lagt. Ekman sier det samme i en bok fra 1996:»… grunnsynet, grunnteologien, grunnvirksomheten og grunnsynene består.
Så ingenting har egentlig endret seg i Livets Ord og Ulf Ekman – annet enn den ytre måten å formidle denne læren på og den nye økumeniske retningen med tilnærmingen til den katolske kirke og mystikk. Jeg tror også at frukten av disse VELDIG alvorlige kjetteriene fortsatt er synlige. Folk blir forført til frafall fra det sanne evangelium, og deretter ført videre inn i nye vrangforestillinger.
Les gjerne teksten min om «Ti kjetterier i trosbevegelsens teologi»( Ti kjetterier i trosbevegelsens teologi | BibelFokus.se ) Det er mange avslørende sitater. Der beskriver jeg også hvorfor de ulike læresetningene er feil.
Avdøde sogneprest Geir Harald Johannessen skriver:
I sin bok «Vekkelse eller villfarelse», skriver avdøde sogneprest Geir Harald Johannessen:
I 1988 og 89 hadde Johannessen studiepermisjon for bl.a. å se nærmere på den såkalte herlighetsteologien. Han skriver: Det jeg opplevde var såpass sterkt at jeg bestemte seg for å utgi en bok om denne bevegelsen. Boken er en grundig beskrivelse av trosbevegelsen, dens opphav og røtter, hva den lærer og hva den står for.
Han sier videre: Ulf Ekman kom i 1995 med boka «Doktriner». Den er for det meste en gjennomgang av de læresetningene som trosforkynnerne har felles med andre kristne. De emnene som jeg behandler under hovedkapittelet: Sentrale lærepunkter, og som vitterlig er det som særpreger trosbevegelsen, er stort sett fortiet. Men det Ekman tar opp om helbredelse, viser at han stadig står for Trosbevegelsens syn.
JDS-lærens opphav – Hvor og hvordan startet det hele
Følgende avsnitt er hentet fra boken «Vekkelse eller villfarelse» av sogneprest Geir Harald’s Johannessen:
Som opphavsmann for bevegelsen regnes Kenneth Erwin Hagin født 20 august 1917 i McKinney i Texas. Han regnes som trosbevegelsens far. Det hevdes at hans tjeneste var preget av overnaturlige fenomener slik som herlighetsskyen; en «lysende sky» som kunne vise seg under møtene. Fra 1949 opererte Hagin som selvstendig helbredelsespredikant som Branham & Co innen det som i USA kalles «The Post World War II healing Revival.
I 1943 sier han at han fikk «salvelsen til å undervise» Han sier selv at det bare klikket ned på innsiden av ham slik en mynt faller ned inne i en mynttelefon. Han sier: Jeg visste hva det var. Salvelsen til å undervise hadde falt ned i det indre av meg. Jeg sa: Nå kan jeg undervise.
I 1952 sier han at han fikk tilsvarende «salvelse til å være profet». I 1966 slo han seg ned i Tulsa Oklahoma hvor han bygde opp sin innflytelsesrike bibelskole: «Rhema Bible Training Centre». Han har skrevet en rekke bøker.
Svært mange har gått på hans bibelskole og derfra har bevegelsen spredt seg ut over store deler av verden. Hagins store etterfølger må sies å være Kenneth Copeland. Han har sin base i Forth Worth i Texas.
I Sverige ble trosbevegelsen tidligere ledet av Ulf Ekmann og i Norge ble bevegelsen ledet av Åge Åleskjær. Begge disse har studert ved Hagins bibelskole ved Rhema Bible Training Centre i Tulsa Oklahoma. Etter hvert ble det etablert flere og flere samfunn i Norge som står for denne bevegelsen.
I det følgende skal vi se litt på hva Hagin bygger sin lære på og hvor han har hentet sin inspirasjon. Noe som har vært mindre kjent er at Hagin har overtatt store deler av sin lære fra Essek W. Kenyon som levde fra 1867-1948. Hovedpunkter her er det tre-delte mennesket, Åpenbaringskunnskap og om forsoningen i Helvete. (Altså ikke på korset). Videre om tro, om helbredelse og åndens seier over materien og om rikdom og suksess.
I boken «A Different Gospel» som ble utgitt i 1988 har D.R. McConell fremlagt forskningsresultater som viser at Hagin har kopiert Kenyon i stor utstrekning. Forskningen er basert på en grundig historisk og bibelsk analyse. McConnell advarer mot bevegelsens kultiske natur, om læren om helbredelse og dens syn på forsoningen. Den viser også hvor langt bevegelsens «lære om velstand» er fra bibelens sanne lære.
Da blir neste spørsmål: Hvem er så denne Kenyon som er Hagins læremester? Kenyon var fra 1882 årene student ved Emerson College of Oratory i Boston Massacussets. Emmensons College ble grunnlagt og ledet av Charles Wesley Emerson. Emerson er blitt kalt en religionssamler.
Det han sto for var en sammenblanding av Platonisme, Swedenborgianisme, Herbert Spencers sosial-darwinisme, Unitarisme, New England Transendendtalisme. Dessuten hadde han en kvasi-darwinistisk oppfatning av menneskets religiøse utvikling. Vi ville utvikle oss til å bli guder.
(Kort kommentar av de retninger som er nevnt ovenfor: De fleste av disse står i kontrast til evangelisk tro på grunn av fundamentale forskjeller i synet på Gud, mennesket, Skriften og frelsen. Evangelisk kristendom er forankret i Bibelens autoritet, troen på treenigheten, og frelsen gjennom Jesus Kristus, noe som ofte står i motsetning til disse filosofiske og teologiske retningene).
Emerssons åndelige konklomerat (sammenblanding) tilsvarer tankene i religionsdannelsen «New Thought». På dette lærestedet kom altså Kenyon (Hagins læremester) i kontakt med den okult-religiøse oppvåkningen som preget USA i slutten av 1800 tallet.
Han kom i kontakt med en tankeverden som skulle prege ham for livet. Denne tankeverden hadde sin grobunn, ikke bare i «New Thought», men også i flere andre religionsdannelser. Disse nye religionene kalles de «metafysiske kultene». De kan også kalles for de ny-gnosistiske religionene.
De «metafysiske kultene» hadde en felles grunnforestilling: Når du tenker riktig forandrer det den fysiske virkeligheten. De hevder at inne i deg har du enorme mentale ressurser. Når du lærer å bruke dem riktig vil du bli herre over sykdom og fattigdom og all annen elendighet i den fysiske verden. Det metafysiske – det som er over fysikken – altså sjelen din og den «åndelige verden» som sjelen din kan få tilgang til – det kan kontrollere hele tilværelsen.
Min kommentar: Det hele ender dermed opp med visse teknikker vi må beherske. Altså har denne grunnforestillingen røtter like tilbake til gnostisismen som var kristendommens erkefiende i den første kristne tid.
Hva går JDS-læren ut på? (kursiv tekst)
JDS-læren har internasjonalt fått betegnelsen ”JDS” – Jesus Died Spiritually”, ”Jesus Døde Åndelig”. Tanken bakom er det dualistiske og metafysiske verdensbildet som bl.a. Christian Science har: Synd og sykdom er egentlig av åndelig opprinnelse, det er et åndelig problem i den ”åndelige verden”. Og når så Jesu forsoning skulle hanskes med dette åndelige problemet, var det følgelig ikke nok at forsoningen skjedde med hans fysiske kropp og fysiske død på korset.
Derfor lanseres dogmet om ”Jesu åndelige død” og ”forsoningen i helvete ”: Hagin belærer oss: ”Åndelig død betyr adskillelse fra Gud … Åndelig død betyr også å ha Satans natur … Jesus smakte døden, den åndelige død for ethvert menneske.
Synd er mer enn en fysisk handling, det er en åndelig handling. Han ble det som vi var, forat vi skulle bli slik som Han er … Nede i lidelsens fangehus i selve helvete oppfylte Jesus lovens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder. Gud i himmelen sa: Det er nok. Så reiste han Ham opp. Han brakte hans ånd og sjel opp og ut av helvete. Han reiste Hans legeme opp fra graven, og Han sa: ”Du er min sønn, i dag har jeg født deg”. Hvilken dag? .. Den dagen Han ble født. Den dagen han ble oppreist. Så var det den dagen, da, at Han arvet et herligere Navn!”195.
Kenneth Copeland sier: ”Jesus gikk inn i helvete for å befri menneskeheten fra straffen for Adams høyforræderi… Da Hans blod ble utøst på korset, var det ikke DET som gav forsoning… Jesus hadde tre fryktelige dager og netter… for å skaffe deg og meg tilbake våre rettigheter hos Gud”.196 Og vi tar med oss Sten Nilsson: ”Jesu svåraste lidande, som vår ställföretradare, begynte efter döden i dödsrikets pinorium… Där betalade han det verkliga priset för vår återlösning…”.197
Dette er stikk i strid med Skriften – de fleste troslærerne – markedsfører denne læren, mer eller mindre aktivt. Formodentlig tror de at den lar seg utlede av ordet om at ”Jesus ble gjort til synd for oss” (2 Kor 5,21). Men det lar seg ikke gjøre.
Å komme med en slik lære, er å gjøre Jesus til en løgner: Jesus sa nemlig at forsoningsverket ble fullført på korset gjennom hans legemlige død: Det er fullbragt! (Joh 19,30). Ikke etter tre dager, men der og da, ved korsets død, åpnet paradisets porter seg for Ham så han kunne si til røveren: I DAG skal du være med meg i paradis – (Luk 23,43). Og Jesus overgav ikke sin ånd til Satan, men til Faderen; I dine hender overgir jeg min ånd.” (Luk 23,46).
En lære fra kultenes tankeverden
Det er ikke fra Bibelen tankematerialet til «JDS-læren» er hentet. Derimot var Essek Kenyon en meget aktiv talsmann for denne læren. Hagins lærefader har skrevet en egen bok om emnet, med den megetsigende tittelen: «Hva hendte (på veien) fra korset til tronen» 198 Han sier f.eks.: «Alt som Kristus brakte som vår stedfortreder, det brakte han i sin Ånd. Det var hans ånd som ble gjort til synd. Det var hans ånd som led dommens pine på menneskehetens vegne. Det var hans ånd som ble erklært rettferdig»
Videre sies det: Det var hans «åndelige oppstandelse» som har brakt menneskeheten forløsning. Mennesket er så bundet av sansekunnskap at det bare har sett Kristi fysiske lidelser på korset. Det var noe uendelig mye mer enn det”. Men når Kenyon snakker om «sansekunnskap” som motsetning til sin nye oppdagelse «åpenbaringskunnskapen», så har vi sett tidligere hva dét betyr. Det er forestillinger hentet fra samme åndelige jordbunn som f.eks. Christian Science oppsto på: Den ekstreme dualismen / spiritualismen: Alt er ånd. Den fysiske verden, Guds skaperverk, er bare et sansebedrag, sier Christian Science rett ut. Og Mary Baker Eddy er på linje med Kenyon: Hun hevder også at Jesu fysiske død ikke kan bringe forsoning: «Jesu fysiske blod var ikke mer virksomt til å rense fra synd da det ble utgydt på forbannelsens tre enn da det fløt i Hans årer».
Så om trosbevegelsens forsoningslære ligger langt fra kristendom, så er den desto mer Christian Science-«teologi». Og rotsystemet under denne læren strekker seg like til gnosticismen.
Selve forutsetningen er jo trichotomien: at også Jesus er et vesen som er splittet i tre deler, der åndsdelen er hans egentlige, guddommelige jeg: Poenget med Jesus, han som «ble oss lik», er at han også, akkurat som oss andre, er et overnaturlig åndevesen.
En splittet Kristus
Om hovedmotstanderen til den første kristendom, gnosticismen, heter det: De gnostiske teologene foretok en oppdeling av den kristne forsoner i to helt separate vesener, nemlig den jordiske og forgjengelige Jesus fra Nasareth og den himmelske og evige Kristus”.
Slik skiller Trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen
Dette er nyreligiøsitetens bilde av Jesus: Innenfor New Age, og såvel i teosofenes som antroposofenes skrifter, nevnes Jesus ustanselig. Men det skilles skarpt mellom «mennesket Jesus» og hans gjerning, og «Kristusen Jesus»: Åndevesenet som gjennom jordelivet utviklet sin ”kristusbevissthet” inn i den høyere erkjennelse som gjorde ham til herre over naturkrefter og liv og død, slik at han nå er ”en av de opphøyde Mestere”: Og poenget for new-age’erne er dette: Slik som det skjedde med Jesus, slik kan alle mennesker, gjennom innsikt og ny erkjennelse, utvikle seg til å bli overmennesker med ”Kristusbevissthet”. Også vi er jo åndevesener! Verken sann Gud eller sant menneske…
I Trosbevegelsen har vi for oss en lære om Jesus Kristus som tegner Ham opp for oss som verken sann Gud eller sant menneske. Når han ifølge deres lære får «Satans natur» i helvete og må «gjenfødes» derfra som et vanlig menneske og slik er «helt og fullt identifiserbar» med deg og meg, så er han ikke lenger sann Gud verken Guds sønn «i kraft» eller i noen som helst bibelsk forstand, uansett hvor mye trosforkynnerne ellers kaller ham Guds sønn. Det blir et tomt uttrykk.
I virkeligheten fornektes Jesus som sant menneske, i og med at inkarnasjonen i kjøtt og blod de facto fraskrives sin verdi i frelsesverket, – i det de sier at det var ikke med sin kropp på korset, og med sitt blod, at Jesus fullførte frelsesverket. Det var angivelig som «åndevesen» i helvete, at Jesus gjorde det.
Slik blir trosbevegelsens Jesus verken sann Gud eller sant menneske, men et trichotomisk kvasimenneske av gnostisk opphav: Han var en ånd som hadde en sjel og bodde i en kropp. Konklusjonen er at Trosbevegelsen forkynner «en annen Jesus» (2 Kor 11,4). Men læren om denne «annen Jesus» blir en viktig byggestein i trosbevegelsens tankebygning om at mennesket er guddommelig med guddommelige krefter: For, som Judith Matta sier: «Hvis Jesus er et gjenfødt menneske som nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, så er jo du og jeg, som også er gjenfødte, likeverdige med denne Gud».
Nedenfor kan du se en grafisk fremstilling over trosbevegelsens opphav. Opprinnelse: Gnostisismen, Paracelsus, P.P.Quimby, Emmersens College, Essek W. Kenyon, Trosbevegelsen. Legg merke til opphavet (gnostisismen) nederst i framstillingen.
Fra okkulte kilder
Men tilbake til Kenyon/Hagins Trosbevegelse: Via Kenyon er altså sentrale elementer i Trosbevegelsens tankegods hentet fra Christian Science’s, Unity’s og New Thoughts tankeverden. Den bærende ideen er at i din tanke (”New Thought” = ”Ny Tanke”), ditt sinn, din ”ånd” ligger en kraft, et potensiale til å forandre den fysiske virkeligheten.
Denne ideen er ikke hentet fra Bibelen.
Derimot er selve grunntanken hentet fra hinduismen og gnosticismen. Ideen kommer altså fra ikkekristne, okkulte kilder. Men derav følger også at trosbevegelsens bærende tanker er hentet fra okkulte kilder. Hvordan det påvirker enkeltelementene i TBs undervisning, skal vi se på i det som nå kommer.
SENTRALE LÆREPUNKTER I TROSBEVEGELSEN
Ånd, sjel og kropp
Den innerste kjerne i trosforkynnelsen, «lærepunktet» som alt annet står og faller med, er læren om at mennesket er et tredelt vesen der hver del har helt spesielle egenskaper. Mennesket er altså delt opp i ånd, sjel og kropp, som hver for seg har nøye definerte funksjoner, sier trosforkynnerne. På undervisningsplanene til bibelskolene i bevegelsen har undervisnignen om «ånd, sjel og kropp» en fremtredende plass. Avhoppere forteller om den vekt som blir lagt på dette. Predikanter forteller hvordan innsikt i dette kan forvandle våre liv.
Læren gjennomsyrer Kenneth Hagins arbeider, og finnes mest konsentrert i bøkene «Menneskets tre dimensjoner» (1973) og «Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd» (1978). Den fremholdes med stor klarhet av Lester Sumrall i «Det hele menneske» (1984).51
Sten Nilsson ved Livets Ord i Uppsala forteller i «Magazinet» nr. 7/89 at hans bok «Befria mitt folk» (1984) rimeligvis var den første som presenterte svensk kristenhet for undervisningen om «ande, själ och kropp». Ifølge denne boken er denne tredelingen en forutsetning for å forstå hva det er å være «en ny skapning».52
Sten Nilsson forklarer tredelingen slik: Ånden er «kongen», sjelen er «tjeneren», og kroppen er «slaven». De to siste utgjør til sammen «kjødet», eller det «sjelslige» menneske. Kroppen, «slaven», omfatter den rent fysiske delen av oss, med de fem sansene og inntrykkene fra dem. Sjelen, «tjeneren», omfatter tanke, følelse og vilje. Ånden, «kongen» derimot, er den som er rettferdiggjort, og født på nytt, som har åpenbaringskunnskap fra Gud, Guds ledelse, Åndens frukt og Åndens gaver. I Hagins skrifter finner vi gang etter gang denne satsen: «Mennesket er en ånd som har en sjel og bor i en kropp».
Poenget med denne læren er at menneskets ånd er av samme natur som Gud, som er ånd. Denne øverste del i mennesket, som altså er vår identitet, det vi ER, setter oss i Guds egen «klasse»,53 vi er «helt ut identifiserbare med Gud».54 Dette blir forklart slik: Adam var skapt med Guds natur i sin ånd, til å være verdens gud. Men i syndefallet mistet han denne retten. Da ble menneskene Satans barn. De døde åndelig, og fikk Satans natur i sin ånd. Men takket være Jesus, den andre Adam, er det slik at når mennesket blir født på ny, får det tilbake den posisjon det hadde i skapelsen: Menneskets ånd får tilbake guddommelig liv igjen: Den Hellige Ånd har forenet seg med menneskets ånd på en måte som gjør grensene mellom dem vanskelig å trekke, og mennesket blir altså en ny skapning i den forstand at man blir et helt nytt vesen: Et overnaturlig åndevesen.55
Ulf Ekman sier det slik: ”Det innebär egentligen att du går omkring och så att säga har en atombomb boende i dig, och att all den kraft som Gud själv äger, har blivit deponerad i din ande, genom att den helige Ande har kommit inn i dig. Gud själv har tagit sin boning i dig och lever i dig. Det innebär att du har tillgång till all den kraft som Gud har, all den styrka som Gud har och all den kärlek som Gud har. Det finns deponerad i dig, och Gud vill hjälpa dig att förlösa det genom dig. … Om du börjar inse vad det innebär att du … har din identitet i vad Gud har lagt in i dig genom den helige Ande, då förlöses ett liv i dig som är övernaturligt”.56
Hva Bibelen sier:
Bibelen kjenner ingen slik oppsplitting av mennesket som trosbevegelsen og gnostisismen lærer.
I Bibelen er mennesket en helhet, som kan betraktes fra forskjellige synsvinkler: Fra en side sett er det legeme, kropp, kjød. Fra en annen side sett kan det kalles en «levende sjel». Fra en tredje kan det kalles «ånd». Men det er alltid bare aspekter ved ene og samme helheten. For grensene mellom begrepene er flytende. «Sjel» og «ånd» brukes ofte om hverandre. Aldri sies det at mennesket «er» en ånd som «har» en sjel og «bor i” en kropp. 1 Tess 5,23 er det eneste sted i Bibelen der ordene «ånd, sjel og legeme» står sammen. Og ikke engang der finner vi noen oppsplitting og gradering av menneskelige bestanddeler. Tvert imot, det er nettopp menneskets enhet og helhet som er poenget der: De tre står på linje: Også ånden trenger å «bli bevart». Men da er jo ikke ånden noe mer «guddommelig» enn kroppen er. Å henvise til dette stedet som belegg for at trichotomien skulle være en bibelsk tanke, slik trosforkynnerne gjør, er absurd. Når Bibelen beskriver mennesket, skjer det da også vanligvis ved hjelp av en «todeling»: Ved hjelp av ordpar som ”ånd/kropp” (1 Kor 5,5; Jak 2,26; Rom 8,10) eller «sjel/kropp» (Matt 10,28; 1 Kor 7,34; 2 Kor 7,1), eller «ytre menneske / indre menneske» (2 Kor 4,16, Rom 2,28 f).
Sammenblanding av vranglære og noen bibelske sannheter
Av det som er skrevet ovenfor finner man naturlig nok sitater fra bibelen som i og for seg kan være korrekte, men det er sammenblandingen av vranglære og rett lære som er så fryktelig farlig. Man skal være en våken hører av ordet for å snappe opp det som snikes inn av vranglære. Men det oppstod også falske profeter blant folket, likesom det og blant eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse. Peter 2:1.
Kommentar til en slik tolkning av menneskets ånd, sjel og kropp
Hebreerne 4:12 er et av de mest dyptpløyende versene i Bibelen, og på grunnteksten (gresk) lyder dette verset slik:
Grunntekst (gresk):
Ζῶν γὰρ ὁ λόγος τοῦ Θεοῦ καὶ ἐνεργὴς καὶ τομώτερος ὑπὲρ πᾶσαν μάχαιραν δίστομον, καὶ διϊκνούμενος ἄχρι μερισμοῦ ψυχῆς καὶ πνεύματος, ἁρμῶν τε καὶ μυελῶν, καὶ κριτικὸς ἐνθυμήσεων καὶ ἐννοιῶν καρδίας.
Norsk tekst 1930 oversettelsen:
For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
Oversettelse fra gresk og analyse av nøkkelbegreper
- Ζῶν (“levende”) – Guds ord er ikke statisk eller dødt, men har liv i seg selv. Det er dynamisk og virksomt.
- ἐνεργὴς (“kraftig/virksom”) – Det betyr at Guds ord har evnen til å utøve kraft og gjøre noe.
- τομώτερος ὑπὲρ πᾶσαν μάχαιραν δίστομον (“skarpere enn noe tveegget sverd”) – Det beskriver ordets evne til å trenge igjennom til dybdene av menneskets indre. Et tveegget sverd skjærer i begge retninger, som et bilde på Guds ords presisjon og ufeilbarlighet.
- διϊκνούμενος ἄχρι μερισμοῦ ψυχῆς καὶ πνεύματος (“trenger igjennom til å skille både sjel og ånd”) – Dette handler altså ikke om å skille sjelen og ånden fra hverandre, men det handler om å kløve begge deler – altså dreier dette seg om å avsløre hva som egentlig bor i menneskets indre – i både sjelen og ånden. Menneskets ånd er også besudlet med synd.
- ἁρμῶν τε καὶ μυελῶν (“ledemot og marg”) – Et bilde på kroppens indre deler, som symboliserer den dypeste substans.
6. κριτικὸς ἐνθυμήσεων καὶ ἐννοιῶν καρδίας (“dommer over hjertets tanker og råd”) – Ordet avslører motivasjonene og hensiktene i menneskets hjerte.
Dette verset er ikke ment å beskrive en fysisk eller bokstavelig kløving av sjel, ånd og kropp.
I stedet er det en beskrivelse av Guds ords kraft til å skjelne og avsløre det innerste i mennesket. Altså; verset handler ikke om å skille eller dele ånd og kropp fra hverandre, men det beskriver hvordan Guds Ord virker som et gjennomtrengende redskap som avslører og bedømmer alt i mennesket fra det ytre til det innerste –det handler om at Ordet som en Guddommelig har makt til å dømme og avsløre menneskets sanne tilstand, ikke om en fysisk eller spirituell oppdeling.
Verset peker på Guds ords funksjon som et åndelig redskap:
1. Å avsløre det skjulte: Guds ord trer inn der ingen andre kan – til motivasjoner, tanker og hensikter.
2. Å skjelne: Ordet skiller mellom det som er fra Gud (ånd) og det som kommer fra menneskets kjødelige natur (sjel).
3. Å dømme: Ordet vurderer hjertets intensjoner og avslører sannheten.
Praktisk anvendelse
• Når vi leser Guds ord, bør vi være oppmerksomme på at det har kraft til å avsløre vår dypeste natur og konfrontere oss med sannheten.
• Dette verset oppmuntrer til ydmykhet og åpenhet for at Guds ord skal arbeide i våre liv.
Kort sagt: Verset er en kraftfull metafor/bilde som understreker hvordan Guds ord trenger gjennom alle lag av mennesket – både fysisk, sjelelig og åndelig – for å avsløre sannheten og gi dom over hjertets intensjoner.
Vi må ikke legge noe til skriften
Når herlighetsteologene forkynner en slik 3-deling av mennesket kan det lede til en form for dualistisk tankegang som minner om gnostisismen og hinduismen. La oss se nærmere på dette:
Hva lærer herlighetsteologene?
Herlighetsteologer deler ofte mennesket inn i tre helt adskilte deler: ånd, sjel, og kropp. I denne tankegangen hevdes det gjerne at:
1. ånden er perfekt og hellig etter frelsen, og det er der Gud bor. De ser ånden som uberørt av synd etter at en person er blitt frelst.
2. sjelen (tanker, følelser og vilje) må fornyes gjennom egen innsats, ofte gjennom “positiv bekjennelse” eller kontroll av tanker.
3. kroppen blir ansett som underordnet eller bare et “redskap” som må holdes i sjakk, og fysiske lidelser blir ofte tolket som en mangel på tro.
Hvorfor er dette problematisk?
Denne tredelingen kan føre til en tankegang som i praksis er dualistisk – en skadelig oppdeling av mennesket som gir uforholdsmessig stor vekt til “ånden” og nedvurderer sjelen og kroppen. Dette speiler visse trekk ved gnostisismen og hinduismen:
1. Gnostisismen:
• Gnostikere mente at ånden alene var hellig og guddommelig, mens kroppen og materien var ond eller lavere. De hevdet også at frelse handlet om å frigjøre ånden fra kroppen og det materielle. Dette minner om herlighetsteologiens vektlegging av åndens hellighet og kroppens underordnede status.
2. Hinduismen:
• Hinduismen ser ofte kroppen som illusorisk (maya), mens den evige “åndelige” delen av mennesket (atman) er den eneste sanne virkeligheten. Denne tankegangen er lik oppfatningen om at ånden er det eneste som virkelig teller i mennesket.
Bibelens helhetlige menneskesyn
Bibelen lærer et integrert syn på mennesket, ikke en oppsplitting i tre uavhengige deler. Selv om Bibelen skiller mellom sjel, ånd og kropp i enkelte passasjer (f.eks. 1. Tessaloniker 5:23), er dette funksjonelle skiller, ikke separate enheter.
1. Helhetlig frelse:
• Frelsen inkluderer både ånd, sjel og kropp. Paulus understreker dette i Rom 8:23, der også kroppen blir gjenstand for forløsning.
• Synden påvirker hele mennesket: sjel, ånd og kropp. Frelsen gjennom Kristus fornyer ikke bare ånden, men hele menneskets eksistens.
2. Ikke perfekt hellighet i ånden nå:
• Bibelen lærer ikke at ånden blir fullkomment hellig og fri fra synd ved frelsen. Selv etter frelsen må den troende “vandre i Ånden” (Gal 5:16) og fortsette å bli fornyet. Hele mennesket er fortsatt preget av syndens tilstedeværelse i denne tidsalder, inntil full forløsning skjer ved Kristi gjenkomst.
Farene ved herlighetsteologiens tredeling
1. Dualisme:
• Denne tredelingen skaper en kunstig dualisme hvor ånden blir sett som “høyere” og mer åndelig enn sjelen og kroppen. Dette kan føre til at man ignorerer sjelens og kroppens betydning i Guds plan.
2. Fokus på menneskelig innsats:
• Herlighetsteologien legger ofte stor vekt på at mennesket selv må fornye sin sjel og kropp, noe som fører til en prestasjonsbasert kristendom. Dette strider mot Bibelens lære om at det er Gud som fullfører sitt verk i oss (Fil 1:6).
3. Ligner på gnostisismen og hinduismen:
• Ved å tillegge ånden en spesiell “perfekt” status og nedvurdere sjelen og kroppen, nærmer denne tankegangen seg gnostisismen og hinduismen, som begge forvrenger Guds opprinnelige hensikt med menneskets helhet.
Konklusjon
En slik tredeling som herlighetsteologien lærer, kan føre til en dualistisk tankegang som i praksis gjør dem til talsmenn for gnostisismen og hinduismen.
Uttalelser fra kjente forkynnere og teologer om trosbevegelsen:
Trosbevegelsen er absolutt like sekterisk i sin lære som mormonerne, Jehovas vitner og Christian Science er det! ….. Vi kan bare be om at den kristne kirke endelig en gang vil skjønne hva trosbevegelsens ledere er: falske lærere som leder sine tilhengere bort fra den sanne tro og inn i sektenes verden.
(Hank Hanegraaff, leder for verdens største
pologetiske organisasjon, Christian Research
Institute, i boken «Christianityin Crisis»,
Jeg betrakter trosbevegelsen som en dyp ulykke for kristenheten og ser på den som åndelig forførelse….. Det er uhyggelig at djevelen også har sin kristendom. På overflaten kan den ha felles trekk med den sanne, men når man virkelig går ned i dypet og undersøker hva det er tale om, så er den en åndelig forførelse som fører vill og farer vill.
(Hans Erik Nissen, dansk forkynner og bibel -skolerektor, fra et intervju i Dagen , 1994)
Hva med Åge Åleskjær
Åge Åleskjær har sin opplæring på bibelskolen til Kenneth Hagin – Hvor står så Åge Åleskjær i forhold til JDS-læren?
Han sier i et intervju med Vårt Land 1.6.1985 at han ikke har noen motforestillinger mot Hagins undervisning. Han ser ikke på Hagin som en farlig vranglærer, men som en stor Guds mann! Dette sier jo en god del når vi vet at Hagin er en av hovedeksponentene for JDS-læren.
«På spørsmålet om han (Åge Åleskjær) ikke har hatt noen motforestillinger til det som er lært her (hos Kenneth Hagin), besvarer han med et meget klart nei.
(Vårt Land: 01.06.85)
Åge Åleskjær kaller Tulsa (der bl.a. Hagin holdt til og hvor Åleskjær har gått på bibelskole) for «kristenhetens hovedstad».
(Professor ved menighetsfakultetet,
Tormod Engelsviken, sagt på seminar
om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Hagins bøker utgjør hovedlitteraturen på bibelskolen til Åge Åleskjær
(Professor ved menighetsfakultetet,
Tormod Engelsviken, sagt på seminar
om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Hør Åge Åleskjær taler om JDS-læren – Utklipp fra en av hans prekener:
Åge Åleskjær hevder at Jesus døde åndelig. Klikk på linken nedenfor å skroll deg litt nedover på siden som kommer opp. https://lundtorp.no/avslorende-videoer/
Utsnitt fra en tale av Åge Åleskjær: https://sokelys.com/MONO/OKS/Age%20Normal%20kristen.WAV
I den ene videoen taler Åleskjær om at Jesus ble levendegjort i Ånden, men hva sier grunnteksten? I grunnteksten av 1. Peter 1:18 bruker den greske termen «ζωοποιηθεὶς» (zoopoiētheis), som kan oversettes til «gjort levende». Denne termen er dannet av «ζωοποιέω» (zoopoieō), som betyr «å gjøre levende» eller «å gi liv». Så i denne konteksten indikerer det at Jesus ble gjenopprettet til liv ved Ånden etter å ha dødd i sitt legeme. Det er heller ikke uten grunn at Peter nettopp understreker at Jesus led døden i kjødet. (Han som led døden i kjødet understreker Peter). Å trekke det dithen som Åleskjær hevder blir helt absurd og kan ikke defineres på noen annen måte enn vranglære.
Åndelig død
Ordet «Åndelig død» eller «døde åndelig» står så – langt meg bekjent ikke noe sted i bibelen – Hvorfor benytter vi da slike uttrykk? Bibelen taler derimot om synd og vi vet at synden skiller oss fra Gud. Det har vi adskillelige eksempler på fra bibelen. Når folket syndet vakte det Guds vrede.
Når Jesus ropte ut på korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg, så må det ikke tillegges ord eller tolkninger som vi ikke har dekning for i bibelen. Det er å gå ut over det som er skrevet;
1. Kor 4:6: Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre.
Med hvilken rett har vi mennesker til å kalle de ordene Jesus sa: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg» for «åndelig død»? Dette er dype sannheter som jeg tror vi mennesker ikke skal spekulere i. Hadde det vært meningen, tror jeg Gud ville ha talt til oss om dette i skriften. Det kan bli svært farlig når mennesker begynner å «spekulere» på uttrykk i skriften. «Summen av ditt ord er sannhet, Salme 119,160». Det som er skrevet i Ordet skal vi lese og tro som det står. Vi vet at Jesus ropte ut på korset: «DET ER FULLBRAKT». I det øyeblikket var frelsesverket fullbyrdet og veien inn til Gud var åpnet. Et av bevisene for dette er røveren på korset som fikk være med Jesus til paradis, – «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Samtidig revnet forhenget i templet fra øverst til nederst hvilket var et ytre tegn på at veien til helligdommen var åpnet. Takk og lov.
Hvorfor er svært mange av pinsebevegelsens forkynnere i forhold til dette spørsmålet så utrolig stumme i forhold til JDS læren?
Emanuel Minos var en av dem som tok til orde mot denne læren. Likeledes flere av de gamle pinsehøvdingene. Hva var det så Minos advarte imot? Minos sier:
«En ny og ubibelsk forsoningslære som tilsidesetter Jesu korsdød er i ferd med å trenge inn blant evangeliske kristne. JDS læren som blir forfektet av trosbevegelsen og av flere pinsemenigheter skaper nå stor uro blant konservative pinsevenner. Emanuel Minos, predikant i pinsebevegelsen er blant dem som på det sterkeste advarer mot den nye forsoningslæren. Både Minos og en rekke andre kjente størrelser innenfor pinsebevegelsen og de frie venner frykter at dette kan være en av endetidens mange religiøse villfarelser. Læren om at Jesus døde åndelig ble introdusert til Norge gjennom forkynnelsen til menn som Kenneth E Hagin, Essek William Kenyon og en rekke amerikanske representanter for «Word of Fait».
«Jeg tar sterk avstand fra JDS læren ( læren om at Jesus døde åndelig) som tilsidesetter Jesu fullbrakte seiersverk på Golgata,» sier Emanuel Minos i et telefon intervju med Søkelys. Emanuel Minos som er (var) en av Nordens fremste forkynnere av Guds ord fremholder sterkt at det var på korset (gresk Stauro) at Jesus gjorde soning for våre synder. «Vi må merke oss at det var på korset at Jesus sa; «Det er fullbrakt,» (Joh. 19,30) – og forfatteren av Hebreerbrevet understreker sterkt at det var «ved sitt kjød at han banet vei gjennom forhenget,» sier Emanuel Minos og viser til ordene i Hebreerbrevet 10,20».
Det som er veldig skremmende er at mange av dagens pinseforkynnere nærmest aldri berører denne vranglæren i sine prekener. For min del kan jeg ikke huske at noen av våre forkynnere har satt dette opp som et tema i sine prekener. Derimot finner vi noen i andre kirkesamfunn som tar opp dette spørsmålet.
Det må trygt kunne slås fast at denne læren ikke har skjedd i en avkrok. Læren har spredt seg ut over hele verden og utgjør i mange tilfeller en trussel mot kristenheten. Min mening er at jeg tror dette er en del av «det store frafallet» som både Jesus og Paulus og apostlene talte om. Dersom djevelen får denne læren som Hagin og hans disipler står for til å se ut som en vekkelse og sann kristendom – ja, da har han oppnådd det han ønsker. Denne læren har ikke noe med bibelordet «og Herrens Ord hadde framgang» å gjøre.
Det forundrer meg storlig at forkynnere ikke setter seg ned og studerer hva denne læren virkelig går ut på og følgelig advarer på det sterkeste mot slik forkynnelse. Mitt håp er at denne artikkelen kan bidra til å få våre forkynnere til å sette seg inn i hva trosbevegelsen egentlig står fort og forkynner.
Det vi derimot ser er at mange forkynnere har falt for den fristelsen å forkynne et budskap som klør folket i øret. De har falt for nettopp det Paulus advarer mot: «søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener». Hva ser vi derimot i dag på bl.a. facebook? Jo, vi ser forkynnere som etterlyser «likes» for det de skriver på facebook. De er altså avhengige av om folk liker det de skriver eller ikke. Jeg anbefaler deg å lese boken av sogneprest Geir Harald Johannessen. Du finner den på denne linken: https://www.nb.no/items/dc7fbfcdfe39ffd4e80a92cf63a33e27?page=0
Kilder:
Bibelen
BibleHub
Vekkelse eller villfarelse av Geir Harald Johannessen
Clarke Bibelkommentar
Henry Matthew
Albert Barne’s
Bibelfokus.se v/ Lennart Jareteg
Sven Reichman
Benson’s Bibelkommentar
Cambridge Bibleschool
Dr. Thomas L. Constabkes kommentar
Wesleys notat
Trosbevegelsens egen litteratur
Ordforklaringer: