Esras bok – Ezra

Esra (hebraisk og arameisk: עֶזְרָא – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket. De første seks kapitler omhandler israelittenes tilbakevending fra det babylonske fangenskap til Jerusalem, og det er delt i to deler: Den første forteller om til landflyktiges hjemkomst i det første året til Kyros den store (538 f.Kr.) og fullførelsen og dedikasjonen av det nye tempelet i Jerusalem i det sjette året til Dareios I av Persia (515 f.Kr.). Blant annet kommer boken med en opplisting av familiene som vendte tilbake. Det ble bygget et alter slik at gudsdyrkelsen kunne komme tilbake til sine rette former. Den andre fortellingen, som utgjør de siste fire kapitlene, omtaler Esras reformvirksomhet i gjenreisningen. Ettersom det var særlig viktig for Esra å kjempe mot fremmed innflytelse, spiller forbudet mot ikke-jødiske hustruer en fremtredende rolle.

Esras bok – Ezra

Kapittel 1

1Det var i perserkongen Kyros’ første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias’ munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse: 2Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. 3Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem. 4Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem. 5Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene – alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem. 6Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig. 7Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus. 8Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar*, Judas fyrste. 9Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver, 10tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar. 11Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

Kapittel 2

1Dette var de menn fra landskapet Juda* som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land – de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, 2de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re’elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba’ana. – Dette var tallet på mennene av Israels folk: 3Paros’ barn, to tusen et hundre og to og sytti; 4Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti; 5Arahs barn, syv hundre og fem og sytti; 6Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv; 7Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 8Sattus barn, ni hundre og fem og firti; 9Sakkais barn, syv hundre og seksti; 10Banis barn, seks hundre og to og firti; 11Bebais barn, seks hundre og tre og tyve; 12Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve; 13Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti; 14Bigvais barn, to tusen og seks og femti; 15Adins barn, fire hundre og fire og femti; 16Aters barn av Esekias’ ætt, åtte og nitti; 17Besais barn, tre hundre og tre og tyve; 18Joras barn, hundre og tolv; 19Hasums barn, to hundre og tre og tyve; 20Gibbars barn, fem og nitti; 21Betlehems barn*, hundre og tre og tyve; 22Netofas menn, seks og femti; 23Anatots menn, hundre og åtte og tyve; 24Asmavets barn, to og firti; 25Kirjat-Arims, Kefiras og Be’erots barn, syv hundre og tre og firti; 26Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve; 27Mikmas’ menn, hundre og to og tyve; 28Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve; 29Nebos barn, to og femti; 30Magbis’ barn, hundre og seks og femti; 31den annen Elams* barn, tusen to hundre og fire og femti; 32Harims barn, tre hundre og tyve; 33Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve; 34Jerikos barn, tre hundre og fem og firti; 35Sena’as barn, tre tusen og seks hundre og tretti. 36Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti; 37Immers barn, tusen og to og femti; 38Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti; 39Harims barn, tusen og sytten. 40Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti. 41Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve. 42Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn – i alt hundre og ni og tretti. 43Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn, 44Keros’ barn, Siahas barn, Padons barn, 45Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn, 46Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn, 47Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn, 48Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn, 49Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn, 50Asnas barn, Me’unims barn, Nefisims barn, 51Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn, 52Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn, 53Barkos’ barn, Siseras barn, Tamahs barn, 54Nesiahs barn, Hatifas barn. 55Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn, 56Ja’alas barn, Darkons barn, Giddels barn, 57Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba’ims barn, Amis barn. 58Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti. 59Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel: 60Delajas barn, Tobias’ barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti, 61og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos’ barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem. 62Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil, 63og stattholderen* sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim**. 64Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti 65foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner. 66De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler, 67fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener. 68Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted; 69efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker* i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler. 70Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.

Kapittel 3

1Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem. 2Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses’ lov. 3De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere. 4Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag. 5Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren. 6Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt. 7Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem. 8I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus. 9Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene. 10Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet. 11Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus. 12Men mange av prestene og levittene og familiehodene – de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede. 13Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei.

Kapittel 4

1Da nu Judas og Benjamins motstandere hørte at de bortførte bygget et tempel for Herren, Israels Gud, 2kom de til Serubabel og til familiehodene og sa til dem: La oss få være med eder og bygge; for vi søker eders Gud likesom I selv, og til ham har vi ofret helt fra assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit! 3Da svarte Serubabel og Josva og de andre familiehoder i Israel: Det lar sig ikke gjøre at I er sammen med oss om å bygge et hus for vår Gud; vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, således som kong Kyros, kongen i Persia, har befalt oss. 4Men de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. 5De leide nogen folk til å gi råd som var til skade for dem, og fikk således gjort deres forehavende til intet så lenge perserkongen Kyros levde, og siden helt til perserkongen Darius tiltrådte regjeringen. 6Under Ahasverus’ regjering, i den første tid av hans kongedømme, skrev de en klage mot dem som bodde i Juda og Jerusalem. 7Og i Artaxerxes’ dager skrev Bislam, Mitredat, Tabe’el og hans andre embedsbrødre et brev til Artaxerxes, kongen i Persia; det var skrevet med syrisk skrift og oversatt til syrisk. 8Rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes; brevet hadde følgende innhold – 9de som skrev dengang var: rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, de fra Dina og Afarsatka, Tarpela, Persia, Erek, Babel, Susan, Deha og Elam 10og de andre folk som den store og navnkundige Osnappar førte bort og lot bo i byen Samaria og ellers i landet hinsides* elven, og så videre. 11Dette er en avskrift av det brev som de sendte til ham – til kong Artaxerxes: Dine tjenere mennene hinsides elven, og så videre. 12Det være kongen vitterlig at jødene som drog bort fra det sted hvor du bor, er kommet hit til oss, til Jerusalem, og nu holder på å bygge op igjen den oprørske og onde by og fullføre murene og utbedre grunnvollene. 13Men nu være det kongen vitterlig at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil de hverken gi skatt eller toll eller veipenger, og det vil til sist bli til skade for kongene. 14Efterdi vi nu eter palassets salt, og det ikke sømmer sig for oss å se med ro på at det voldes kongen skade, så sender vi nu bud og lar kongen få dette å vite, 15forat du kan la granske i dine fedres krønike; da vil du i krøniken finne og se at denne by har vært en oprørsk by, som har voldt skade for konger og land, og at de har gjort oprør der fra gammel tid; derfor er også denne by blitt ødelagt. 16Så lar vi nu kongen vite at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil følgen derav bli at du ikke mere vil ha nogen del igjen av landet hinsides* elven. 17Da sendte kongen svar til rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, som bodde i Samaria og ellers i landet hinsides elven: Fred, og så videre. 18Det brev I har sendt til oss, er nøiaktig blitt lest op for mig, 19og jeg har gitt befaling til å granske efter, og vi har funnet at denne by fra gammel tid har satt sig op imot kongene, og at frafall og oprør har funnet sted der. 20Mektige konger har rådet over Jerusalem, og de har hersket over alt land hinsides elven, og der blev gitt dem skatt, toll og veipenger. 21Så gi nu befaling til å hindre disse menn, så denne by ikke blir bygget op igjen, før det kommer befaling fra mig, 22og ta eder i vare for å gjøre eder skyldige i nogen forseelse i denne sak, så skaden ikke skal bli verre og kongene lide tap! 23Så snart avskriften av dette brev fra kong Artaxerxes var blitt oplest for Rehum og statsskriveren Simsai og deres embedsbrødre, drog de straks til jødene i Jerusalem og hindret dem med vold og makt. 24Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det blev intet gjort med det før i det annet år av perserkongen Darius’ regjering.

Kapittel 5

1Profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, som også var profet, profeterte for jødene i Juda og Jerusalem; i Israels Guds navn profeterte de for dem. 2Da tok Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, til å bygge på Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med dem og støttet dem. 3På den tid kom Tatnai, som var stattholder hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre til dem; og de talte således til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur? 4Da sa vi til dem hvad de menn hette som opførte denne bygning. 5Men Guds øie våket over jødenes eldste, og de* hindret dem ikke i å bygge så lenge til saken var kommet inn for Darius, og de hadde fått brev fra ham derom. 6Dette er en avskrift av det brev som Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og hans embedsbrødre, afarsakittene, som bodde hinsides elven, sendte til kong Darius; 7for de sendte en melding til ham, og i den stod det skrevet: Kong Darius ønsker vi alt godt. 8Det være kongen vitterlig at vi har draget til landskapet Juda, til den store Guds hus, og det blir nu bygget op av store stener, og det legges bjelker i veggene, og arbeidet gjøres med iver og har god fremgang under deres hender. 9Så spurte vi de eldste der og sa til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur? 10Vi spurte dem også hvad de hette, så vi kunde la dig få vite det og skrive op for dig navnene på de menn som er deres overhoder. 11Dette var det svar de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger op igjen det hus som allerede for mange år siden var bygget her; det var en stor konge i Israel som bygget det og fullførte det. 12Men fordi våre fedre hadde vakt himmelens Guds vrede, gav han dem i kaldeeren Nebukadnesars, kongen i Babels hånd, og han ødela dette hus og førte folket bort til Babel. 13Men i Kyros’, kongen i Babels første år gav kong Kyros befaling til å bygge op igjen dette Guds hus. 14Kong Kyros lot også de kar av gull og sølv som hadde tilhørt Guds hus, men som Nebukadnesar hadde tatt ut av templet i Jerusalem og ført til templet i Babel, ta ut av templet i Babel, og de blev overgitt til en som hette Sesbassar, som han hadde satt til stattholder. 15Og han sa til ham: Ta disse kar og dra avsted og sett dem inn i templet i Jerusalem, og la Guds hus bli bygget op igjen på sitt sted! 16Så kom da denne Sesbassar og la grunnvollene til Guds hus i Jerusalem, og fra den tid og til nu har de bygget på det, men det er ennu ikke fullført. 17Dersom nu kongen så synes, så la det bli gransket i kongens skattkammer der i Babel om det er så at kong Kyros har gitt befaling til å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og kongen la oss så få vite hvad som er hans vilje i denne sak!

Kapittel 6

1Da gav kong Darius befaling til å granske efter i arkivet, som var lagt ned i skattkammeret i Babel. 2Og i borgen Ahmeta, som ligger i landskapet Media, blev det funnet en skriftrull; og i den stod det skrevet således til ihukommelse: 3I kong Kyros’ første år gav kong Kyros denne befaling: Hvad Guds hus i Jerusalem vedkommer, så skal huset bygges op igjen, så det blir et sted hvor folk kan bære frem offer; dets grunnvoller skal legges på ny; det skal være seksti alen høit og seksti alen bredt, 4med tre lag store stener og ett lag nytt tømmer; omkostningene skal utredes av kongens hus. 5De kar av gull og sølv som hørte til Guds hus, men som Nebukadnesar tok ut av templet i Jerusalem og førte til Babel, skal også gis tilbake, så de igjen kommer til sitt sted i templet i Jerusalem; de skal settes i Guds hus. 6Så skal nu du, Tatnai, stattholder hinsides elven, og du, Setar-Bosnai, og eders embedsbrødre, afarsakittene, som bor hinsides elven, holde eder borte derfra! 7La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets sted! 8Og jeg har gitt befaling om hvorledes I skal gå frem mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygget: Av de inntekter som kongen har av skatten fra landet hinsides elven, skal omkostningene nøiaktig utredes til disse menn, så arbeidet ikke skal bli hindret. 9Og hvad som trenges, både kalver og værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, hvete, salt, vin og olje, det skal efter opgivende av prestene i Jerusalem gis dem dag for dag uten avkortning, 10så de kan bære frem offer til en velbehagelig duft for himmelens Gud og bede for kongens og hans barns liv. 11Jeg har også gitt befaling om at dersom nogen gjør mot dette påbud, så skal en bjelke rives ut av hans hus, og på den skal han henges op og nagles fast, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge, fordi han har båret sig således at. 12Måtte så den Gud som har latt sitt navn bo der, slå ned alle konger og folk som strekker ut sin hånd for å gjøre mot dette påbud og for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem! Jeg, Darius, har gitt denne befaling, den skal utføres nøiaktig. 13Så gjorde da Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre nøiaktig således som kong Darius hadde foreskrevet. 14Og jødenes eldste blev ved å bygge og gjorde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygget og fullførte arbeidet efter Israels Guds befaling og efter Kyros’ og Darius’ og perserkongen Artaxerxes’ befaling. 15Så blev da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius’ regjering. 16Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høitid og innvidde dette Guds hus med glede. 17De ofret ved innvielsen av dette Guds hus hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffere for hele Israel tolv gjetebukker efter tallet på Israels stammer. 18Og de innsatte prestene efter deres skifter og levittene efter deres avdelinger til å utføre gudstjenesten i Jerusalem, således som det var foreskrevet i Moseboken. 19Så holdt de hjemkomne påske på den fjortende dag i den første måned. 20For prestene og levittene hadde renset sig og var alle som én rene, og de slaktet påskelammet for alle de hjemkomne og for sine brødre prestene og for sig selv. 21Så åt Israels barn påskelammet, både de av de bortførte som var kommet tilbake, og alle de som hadde skilt sig fra de i landet boende hedningers urenhet og gitt sig i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud. 22Og de holdt de usyrede brøds høitid i syv dager med glede; for Herren hadde gledet dem og vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han støttet dem i arbeidet på Guds hus – Israels Guds hus.

Kapittel 7

1Nogen tid efter, under perserkongen Artaxerxes’ regjering, drog Esras, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkias, 2sønn av Sallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub, 3sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot, 4sønn av Serahja, sønn av Ussi, sønn av Bukki, 5sønn av Abisua, sønn av Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av ypperstepresten Aron – 6denne Esras drog op fra Babel. Han var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen gav ham alt det han bad om; for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham. 7Nogen av Israels barn og av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne drog med ham op til Jerusalem i kong Artaxerxes’ syvende år. 8Han kom til Jerusalem i den femte måned; det var i kongens syvende år. 9For på den første dag i den første måned begynte han å ordne alt til ferden fra Babel, og på den første dag i den femte måned kom han til Jerusalem; for hans Gud holdt sin gode hånd over ham. 10For Esras hadde satt sin hu til å granske Herrens lov og gjøre efter den og til å lære folk lov og rett i Israel. 11Dette er en avskrift av det brev som kong Artaxerxes gav presten Esras, den skriftlærde, som var kyndig i de bud og lover som Herren hadde gitt Israel: 12Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esras, han som er full-lært i himmelens Guds lov, og så videre. 13Jeg har gitt befaling om at alle de av Israels folk og av dets prester og levitter i mitt rike som har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med dig, 14siden du er sendt av kongen og hans syv rådgivere til å se efter hvorledes det er med Juda og Jerusalem, efter din Guds lov, som du har i hende, 15og til å føre dit det sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem, 16og likeledes alt det sølv og gull som du kan få i hele Babels landskap, og de frivillige gaver som folket og prestene vil gi til sin Guds hus i Jerusalem. 17Derfor skal du for disse penger samvittighetsfullt kjøpe okser, værer og lam med tilhørende matoffere og drikkoffere; og du skal ofre dem på alteret i eders Guds hus i Jerusalem. 18Og hvad du og dine brødre finner det riktig å gjøre med resten av sølvet og gullet, det kan I gjøre efter eders Guds vilje. 19Men de kar som du har fått til tjenesten i din Guds hus, dem skal du gi fra dig for Jerusalems Guds åsyn. 20Hvad du ellers må utrede til din Guds hus av nødvendige utgifter, det skal du utrede av kongens skattkammer. 21Og jeg, kong Artaxerxes, har gitt befaling til alle skattmestere hinsides elven at alt hvad presten Esras, han som er kyndig i himmelens Guds lov, krever av eder, det skal nøiaktig ydes, 22inntil hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin og hundre bat olje, og salt uten foreskrevet mål. 23Alt hvad himmelens Gud befaler, det skal nøiaktig utføres for himmelens Guds hus, så det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike. 24Og eder lar vi vite at ingen skal ha makt til å pålegge nogen av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller nogen annen som har en tjeneste ved dette Guds hus, skatt, toll eller veipenger. 25Og du, Esras, skal efter den visdom du har fått av din Gud, innsette dommere og lovkyndige til å dømme alt folket hinsides elven, alle dem som kjenner din Guds lover; og om nogen ikke kjenner dem, så skal I lære ham å kjenne dem. 26Og om nogen ikke gjør efter din Guds lov og efter kongens lov, så skal der samvittighetsfullt holdes dom over ham, enten det nu fører til døden eller til landflyktighet eller til bøter eller til bånd og fengsel. 27Lovet være Herren, våre fedres Gud, som gav kongen slikt i sinne, så Herrens hus i Jerusalem kunde bli prydet, 28og som lot mig finne nåde hos kongen og hans rådgivere og hos alle kongens mektige høvdinger! Jeg kjente mig sterk, fordi Herren min Gud holdt sin hånd over mig, og jeg fikk samlet nogen av Israels overhoder til å dra op sammen med mig.

Kapittel 8

1Dette er de familiehoder som under kong Artaxerxes’ regjering drog op med mig fra Babel, og som her skal opregnes efter sine ætter: 2Av Pinehas’ barn Gersom; av Itamars barn Daniel; av Davids barn Hattus; 3av Sekanjas barn – av Paros’ barn – Sakarja, og med ham innførtes i ættetavlen hundre og femti menn; 4av Pahat-Moabs barn Eljoenai, Serahjas sønn, og med ham to hundre menn; 5av Sekanjas barn Jahasiels sønn, og med ham tre hundre menn; 6av Adins barn Ebed, Jonatans sønn, og med ham femti menn; 7av Elams barn Jesaja, Ataljas sønn, og med ham sytti menn; 8av Sefatjas barn Sebadja, Mikaels sønn, og med ham åtti menn; 9av Joabs barn Obadja, Jehiels sønn, og med ham to hundre og atten menn; 10av Selomits barn Josifjas sønn, og med ham hundre og seksti menn; 11av Bebais barn Sakarja, Bebais sønn, og med ham åtte og tyve menn; 12av Asgads barn Johanan, Hakkatans sønn, og med ham hundre og ti menn; 13av Adonikams barn nogen som kom senere* – de hette Elifelet, Je’uel og Semaja, og med dem seksti menn; 14av Bigvais barn Utai og Sabbub, og med dem sytti menn. 15Jeg samlet dem ved den elv som løper ut i Ahava; der lå vi i leir tre dager. Men da jeg gav nøiere akt på folket og på prestene, fant jeg ingen av Levis barn der. 16Da sendte jeg bud efter overhodene Elieser, Ariel, Semaja og Elnatan og Jarib og Elnatan og Natan og Sakarja og Mesullam og lærerne Jojarib og Elnatan. 17Dem sendte jeg ut til Iddo, overhodet i Kasifja, og jeg la dem ord i munnen som de skulde overtale Iddo og hans bror med, tempeltjenerne i Kasifja, til å sende oss tjenere for vår Guds hus. 18Og da Gud holdt sin gode hånd over oss, sendte de oss en forstandig mann som hette Serebja, en efterkommer av Mahli, som var sønn av Israels sønn Levi, og hans sønner og hans brødre, atten i tallet, 19og Hasabja og med ham Jesaja av Meraris barn, hans brødre og deres sønner, tyve i tallet, 20og av de tempeltjenere som David og høvdingene hadde gitt levittene til tjenere, to hundre og tyve menn, som alle var nevnt ved navn. 21Så lot jeg der, ved Ahavaelven, utrope en faste, forat vi skulde ydmyke oss for vår Guds åsyn og bede ham om en lykkelig reise for oss og våre barn og all vår eiendom. 22For jeg undså mig for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham. 23Så fastet vi og bad vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss. 24Siden skilte jeg ut tolv av de øverste prester og Serebja og Hasabja og med dem ti av deres brødre; 25dem tilveide jeg sølvet og gullet og karene, den gave til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og høvdinger og alle de israelitter som bodde der, hadde gitt. 26Jeg tilveide dem seks hundre og femti talenter sølv og sølvkar til en verdi av hundre talenter og dertil hundre talenter gull 27og tyve gullbeger til en verdi av tusen dariker og to kar av fint skinnende kobber, kostelige som gull. 28Og jeg sa til dem: I er helliget til Herren, og karene er helliget til ham, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, eders fedres Gud. 29Våk nu over det og ta vare på det til I kan veie det ut i Jerusalem for de øverste prester og levitter og for Israels familiehoder, i kammerne i Herrens hus. 30Så tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og karene for å føre det til Jerusalem, til vår Guds hus. 31Vi brøt op fra Ahava-elven på den tolvte dag i den første måned for å dra til Jerusalem, og vår Gud holdt sin hånd over oss og fridde oss underveis fra fiender og folk som lå i bakhold mot oss. 32Da vi kom til Jerusalem, hvilte vi der tre dager. 33Men på den fjerde dag blev sølvet og gullet og karene veid i vår Guds hus og overgitt til presten Meremot, Urias sønn; og sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, til stede og tok imot og likeså levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui. 34Det blev alt overgitt efter tall og vekt; og hele vekten blev på samme tid optegnet. 35De bortførte som var kommet tilbake fra fangenskapet, ofret brennoffere til Israels Gud; de ofret tolv okser for hele Israel, seks og nitti værer, syv og sytti lam og tolv syndoffer-bukker – alt sammen til brennoffer for Herren. 36Så overgav de kongens befalinger til kongens stattholdere og landshøvdinger hinsides elven, og de drog omsorg både for folket og for Guds hus.

Kapittel 9

1Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem – blandt kana’anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. 2For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap. 3Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg. 4Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres. 5Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud 6og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen. 7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag. 8Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom. 9For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem. 10Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud, 11dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen; 12derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid. 13Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst – 14skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda? 15Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.

Kapittel 10

1Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt. 2Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak. 3Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven! 4Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk! 5Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det. 6Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap. 7Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem, 8og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet. 9Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene. 10Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 14La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort. 15Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 16De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 17og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 18Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma’aseja og Elieser og Jarib og Gedalja; 19de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig. 20Av Immers barn var det Hanani og Sebadja; 21av Harims barn Ma’aseja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia; 22av Pashurs barn Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa. 23Av levittene var det Josabad og Sime’i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser; 24av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri. 25Av Israel ellers var det: av Paros’ barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja; 26av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia; 27av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa; 28av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai; 29av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot; 30av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse; 31fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon, 32Benjamin, Malluk, Semarja; 33av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime’i; 34av Banis barn Ma’adai, Amram og Uel, 35Benaja, Bedeja, Keluhi, 36Vanja, Meremot, Eljasib, 37Mattanja, Mattenai, Ja’asu 38og Bani og Binnui, Sime’i 39og Selemja og Natan og Adaja, 40Maknadbai, Sasai, Sarai, 41Asarel og Selemja, Semarja, 42Sallum, Amarja, Josef; 43av Nebos barn Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja. 44Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.